Arkiv

Abonnér

Karibia – fotballens maktsentrum

Å la FIFA-kongressen velge hvor neste VM skal arrangeres er en dårlig ide

Internasjonal fotball under Havalange og Blatter har slitt med stadig tilbakevendende historier om kjøpte stemmer og annen valgfusk, FIFA-organisert svartebørshandel, TV-rettigheter som blir gitt bort og annen form for korrupsjon. I en sentral posisjon i svært mange av disse sakene er gjerne en kar fra de karibiske øyer: Jack Warner var lenge Blatters mann, og sørget for at alle stemmene fra det karibiske forbundet hadde Blatters navn. Han havnet i unåde etter siste korrupsjonsrunde ved tildelingen av VM til Russland og Qatar, og forbundet hans er i spill. En såret og suspendert Warner svarte rett før jul og hevdet han fikk tv-rettighetene til VM for 1 dollar, og det er tidligere kommet frem av han fikk alle Trinidas VM-billetter og lot familien sin selge disse som pakker, kombinert med svinedyre hotellrom. Man må spørre seg hvorfor Blatter er villig til å gå så langt for å tekkes denne gjennomkorrupte mannen?

Les resten av Karibia – fotballens maktsentrum

Innfør fair play-kort og 5 minutters utvisning

Fra tid til annen kommer det regelendringer i fotballspillet som tar opp i seg spillets utvikling. Endringen av tolkningen av offside var en slik. Regelendringen i 2005 åpnet opp og skapte et mer åpent spill med færre avblåsninger. Bruk av direkte gult og rødt ved farlige taklinger er også et slikt grep. Tilbakespillsreglen er kanskje den vi husker best.

De siste sesonger har vi dessverre sett mer og mer skuespill for å påvirke dommeren (Alavez, Abidal, Ronaldo m.fl.), men også ting som “gi ham kort”-bevegelsen, “alle samles rundt dommeren for å klage”-oppførselen, “fuck off”(Rooney) og andre forstyrrende aktiviteter som bare forsinker spillet. I tillegg har vi de klassiske gule kortene for å sparke bort ballen (van Persie), eller dra av seg trøyen. Les resten av Innfør fair play-kort og 5 minutters utvisning

Bortemålsregelen

Bortemålsregelen ble først innført av UEFA i 1965 i cupvinnercuppen. Årsakene for å gi det besøkende laget en fordel var litt mer åpenbare da enn nå, med lang og ubehagelig reise i tillegg til litt mindre gjestfrie verter og dommere – kanskje særlig hvis reisen gikk fra vest til øst, eller til Francos Spania.

Lars Tjernås forsøker å argumentere for at bortemålsregelen nå burde tas vekk i sin blogg hos Aftenposten, men gir etter min mening en litt overfladisk argumentasjon for sitt syn, så jeg skal putte litt mer kjøtt på benet. Han skriver det sannsynligvis er bedre med et hjemmelag som vil angripe i første kamp, i stedet for et bortelag, slik det er i dag. Det er mulig Tjernås har lest Blizzards første nummer (nummer null), og kunne med fordel tatt med seg mer av argumentene derfra: Les resten av Bortemålsregelen

En bedre europacup

Norske lag er godt i gang med, og vel i stor grad ferdig med, kvalifiseringen til årets europacupspill. På den andre siden av kvalitetsskalaen har Rummenigge tatt til orde for noe som kan ligne en europeisk super League. Nå tror vel de fleste det er mest for å presse FIFA til litt færre internasjonale datoer, men forslaget om en europeisk superliga inspirert av NHL/NHL kommer opp fra tid til annen.

Intertoto-, UEFA-cup og Europa league er ikke lenger noe å trakte etter – og få personer ser gleden ved disse middelmådige midtukekampene. Selv ikke de deltagene klubbene eller deres supportere ser poenget ved disse kampene, annet enn å fylle opp torsdagens fotballtomrom. Champions League er en suksess og den hellige gral for en klubb med ambisjoner, og inneholder de fleste toppklubbene i Europa.

When saturdays come hadde en artikkel om temaet i sommer som er verdt å lese, men de kommer ikke opp med noe godt forslag til hvordan det kan gjøres bedre. Jeg skal derfor forsøke meg på et forslag jeg tror kan virke – både for toppklubbene, og de rett under som Spurs og L’pool.

Jeg ser for meg at Champions League blir to divisjoner, med en garantert plass i samme divisjon året etter så lenge laget kvalifiserer seg gjennom sitt forbund eller kvalifiseringsrunder.

De dårligste lagene i “CL1″ må spille for å unngå nedrykk, 4-8 lag rykker ned, og de 4-8 lagene i CL2 kvalifiserer seg til CL1. I tillegg blir det et finalespill som kårer en EuroVase-vinner av de beste i CL2 (litt som å vinne Adeccoligaen). Disse rykker i tillegg opp, og får spille med de beste året etter hvis de kvalifiserer seg.

Legg til en CL qualification cup for norske, finske og andre ikke-helt-gode-nok lag så tror jeg vi har en europeisk modell som kan virke. Jeg mener denne løsningen har flere fordeler:

– de beste lagene spiller CL hver sesong. Dette skaper forutsigbarhet og mange jevne og “klassiske” oppgjør (et forslitt uttrykk!). De som rykker ned får likevel spille Europa året etter, og spiller da for opprykk.
– opprykk og nedrykk er spennende, og en kamp mellom nedrykkskandidater kan bli like spennende som sluttspillet i CL.
– flere lag spiller flere kamper i Europa, hvilket vil jevne ut forskjellene midtukekampene skaper i de nasjonale ligaene (mindre hviletid)

Hvis man tenker seg at man har 32 lag i hver divisjon og beholder dagens struktur (kan tenke meg forandring her også, men det er greit som en start), er det 64 plasser å fordele. 6 plasser til England, Spania, Italia og Tyskland, 5 til Frankrike, 4 til Portugal og Russland, 2 til Skottland osv.

Et av poengene er at du beholder plassen din så lenge du kvalifiserer deg (dvs topp 6 i de store landene), og hvis du er nykommer tar du første ledige plass landet har. Så lenge Arsenal ikke rykker ned fra CL1 vil de altså fortsette der selv om de bare ble nr6 i PL. Aston Villa vil med ett års heldige topp 6-plassering få den siste av Englands plasser (gitt at de 5 andre topplagene var topp-6 også året før). I teorien kan kan hele Englands kvote være i CL1, og de vil da spille der. Dette vil forhåpentlig vis skape bedre kamper i gruppespillet, og mer spenning.

Dette vil sannsynlig vis være mer spiselig for mindre nasjoner enn andre mer radikale Super-Euro-League-forslag som ligner mer på hvordan f.eks NHL er bygget opp. Det vil skape flere kamper med spenning, flere kamper på våren, mer økonomisk forutsigbarhet – men ikke flere kamper mellom de beste lagene i Europa og en franchisemodell som vel en NHL’ish omlegging ville kunne gi (men da vil andre lag ikke ha mulighet til å ta steget inn i de godes rekker, og det er jo noe av sjarmen med Europeisk fotball.) Et RBK under Eggen ville med denne modellen kunne vært flere år på rad i det gode selskap uten å måtte kalkulerer inn risikoen for å ikke kvalifisere seg.

Første års oppsett burde bli gjort på grunnlag av resultater siste 3-5 år(UEFAs klubbranking?), begrenset av kvoter. Mindre nasjoner uten lag som er kvalifisert til CL1 eller CL2 må fremdeles gjennom kvalifiseringsspill, men dette vil være som nå – og de vil maks kunne kvalifisere seg til CL1 gjennom flere års godt spill. CL har uansett aldri blitt vunnet av en ordentlig cup-bombe – og da er det bedre at lag som Basel, RBK og Rubin Kazan kan garantere nye signeringer, tv-kanaler og sponsorer CL-spill neste år og dermed en bedre mulighet til å vokse.

Forutsigbarhet, gode kamper og spenning i Europeisk toppfotball er viktig. Jeg syntes ikke dagens løsning er den beste, så dette er mitt forslag.

La Norsk Fotball Rulle – det er slutt i Europa!

Lørdagens finale i Champions League markerer også avslutningen på et par måneder med høytid for oss fotballinteresserte. Innspurten i alle de store ligaene, fire El Classico, CL-sluttspill, FA-cupfinale, opprykk og nedrykk fra Championship og avslutningen av Premier League. Høytid! Nå er det altså slutt, og vi har tid til å rette øynene mot den absurd jevne Eliteserien her hjemme igjen. Fra nå til 13 august hvor PL starter opp igjen er det satt opp 10 runder (inkludert helgens). Hvorfor ikke mer? 10 runder på 12 uker viser det er plass til mer!

Det er riktignok noen internasjonale datoer og litt cup inne i bildet her, men likevel mener jeg vi bør se muligheten i det fotballvakumet som oppstår for oss supportere og arrangere flere kamper i tidsrommet som kommer nå. I tillegg er det ingen tvil om at norske fotballbaner er bedre om sommeren enn om høsten og våren/vinteren. Vi har lenger sesong enn noen gang i år – men uten å fylle opp sommeren med eliteseriespill. Les resten av La Norsk Fotball Rulle – det er slutt i Europa!

Stabæk fotballs afrikanske junior-import

Vi nærmer oss Eliteseriestart, og i år som i fjor ser vi at klubbene henter nye spillere blant annet fra Afrika. Disse spillerne håper å bruke Eliteserien som et utstillingsvindu for større klubber i Europa, og for klubbene kan en vellykket import gi penger i kassen ved videresalg. Dette er en utvikling de fleste har akseptert, selv om det går ut over norske talenters muligheter til å få en plass i førsteelleveren. Mange av spillerne, som Antony Annan og Orwello på Start hever klart nivået på laget og på treningsfeltet, og bidrar i så måte til å heve nivået på ligaen. At norske klubber er en del av det internasjonale fotballspillermarkedet må vi nok leve med, men hvor går grensen? Bør klubbene fylle opp 2-lag, akademier og juniorlag med Afrikanske håpefulle talenter i tillegg? Kanskje lage egne akademier, slik for eksempel Arsenal og Barcelona har gjort?

Stabæk fotball har for tiden tre spillere fra Elfenbenskysten på “prøvespill”. Dette har pågått i omtrent ett år, med kortere opphold i Elfenbenskysten. Spillerne har vært i Stabæk i lange perioder (2 måneder nå sist i følge facebooksidene deres), men samtidig blitt vist frem for blant annet Vitesse, Auxerre og Le Mans.

Les resten av Stabæk fotballs afrikanske junior-import

Ta vare på dine viktigste eiendeler – the Milan way.

Under Chelsea – Liverpool på lørdag oppsto det en situasjon mang en old boys- eller bedriftspiller vil kjenne seg igjen i. Skrtl på Liverpool pådro seg tilsynelatende en klassisk midtstopperstrekk da han strakk seg litt lenger enn vanlig etter en ball. Myten om at fotballspillere ikke tøyer ut er ikke tatt helt ut av løse luften, men hvis fotballspilleren i dette tilfelle koster 10-200 milloner (alt ettersom det er Sheik Abu Dhabi eller Redknapp som byr) burde man kanskje ta bedre vare på eiendelene sine? Da kom jeg til å tenke på en samtale jeg hadde med en kiropraktor for en tid tilbake siden om MilanLab og deres tilnærming til dette. Skrtl kan nok starte med en god oppvarming, men det er mulig i dra dette noe lenger enn dette (norsk studie antyder faktisk at en skikkelig oppvarming kan få ned skadefrekvensen i fotball med 35%.).

Myten vil ha det til at det var AC Milans kjøp av Fernando Redondo som la grunnlaget for Milans totale omlegging av oppfølgingen av spillerne sine i 2002. Redondo ble kjøpt for 15 millioner Euro, og ble skadet rett etterpå under lett jogg på tredemølle(!). Han hadde bestått den medisinske testen, og da ble testen og personene bak skrotet sammen med Redondo (fikk 16 kamper på 4 år). Frem trakk Berlusconi sin personlige lege/kiropraktor, og del av Milansystemet siden -86, Belgieren Jean-Pierre Meerseman. Han fikk nærmest frie hender, og et stort budsjett, og dannet det som siden er kjent som MilanLab. Fra sesongen 2003 (juli 2002) styrte han hele oppfølgingen av den aldrende spillerstallen. Milan er etter det blitt kjent som laget hvor man helst skal ha passert 30 for å få innpass, men selv om snittalderen ligger godt over de andre lagene i Champions League har de ikke større stall, og mindre skader enn de andre lagene. Et klipp fra en artikkel på espnstar.com fra 2009 forklarer konseptet:

Situated in the Milanello training centre near Lake Como, The Lab is said to represent “the ideal combination of science, technology, IT, cybernetics and psychology”. Its scientists, doctors, nutritionists, trainers, chiropractors, computer programmers and psychologists use the latest technology to keep players injury-free and prolong their careers. The Lab’s director, Belgian Jean-Pierre Meerseman claims to have reduced non-contact injuries by more than 90 per cent and decreased the amount of medication players take by 92 per cent

90 prosent nedgang! Andre steder opererer med 2/3 og 70% nedgang i ikke-kontaktrelaterte skader, men uansett er det imponerende tall. Kiropraktorens holistiske, helhetlige tilnærming, og skepsis til medisinering, skaper ofte gnissninger med “skolemedisin”, og selv om for eksempel Rosenborgklinikken er blitt bygget opp som et solid oppfølgingsapparat sier ryktene at det fortsatt er skolemedisinen som regjerer. Olympiatoppen har tilsynelatende heller ikke omfavnet opplegget, selv om bildet nok ikke er helt svart-hvitt. Jeg skal ikke gå så mye inn på hva konfliktene går i, for de kan jeg ikke noe særlig om. Mitt poeng er at dette burde være verdt å se på for klubber som legger hundrevis av millioner på bordet, gjennomfører en svært kjapp helsesjekk for å rekke overgangsfristen, før de stapper katten ned i sekken og bærer den hjem (til Anfield).

Abramovich har helt sikkert bedrevet mye asset management i sin tid utenfor styrerommene på Stamford Bridge. Nå har han tatt konsekvensene av at sentrallinjen på laget hans begynner å ligne svært på Milan i 2002/2003, og begynt å se hvordan han kan få de aldrende Drogba, Terry, Lampard og Cech til å vare litt lenger. Sammen med ansettelsen av Ancelotti fikk han en person som kanskje kan vise seg enda viktigere på sikt: Meersemans kompanjong i Milan, Bruno Demichelis. Han skal utvide Chelseas allerede eksisterende medisinske apparat med målinger og metoder fra Milan; også “stillerom” og annet fjas som har vist seg effektivt i Milano. Den psykologiske delen spiller også en rolle i dette, og det trykker jo fort på noen skepsis-knapper hos de fleste av oss. I tillegg er det jo en kostbar operasjon å sette i stand en lab med ett behandlings- og oppholdsrom for hver spiller. Likefullt: Når en spiller kan være verdt 1/2 milliard og 1,6 millioner i uken er det kanskje verdt investeringen (litt som at hver hest har en stall, eller hver racerbil har en garasjeplass)?

Meerseman og Milan har vært svært åpne om hva de holder på med (bl.a. i australsk 442), så inspirerte kiropraktorer burde finnes både for store og små klubber. Blant annet har to stykker fra “God Rygg AS” i Trondheim vært nedover på studietur. David Beckham er stor fan av MilanLab og tror nå han kan holde på til 2014. Før en ny sesong i Tippeligaen har klubbene tynnere stall enn på lenge, og mange er avhengig av aldrende nøkkelspillere. Videre betalte NAV ut mer sykepenger til eliteklubbene i fjor enn året før – så da er det kanskje rom for å tenke nytt og tenke prehabilitering fremfor rehabilitering?

Fikk FIFA flyttet El Classico?

Tidligere i dag skrev Lars om FIFA, og hvordan de er en dårlig representant for verdens flotteste sport.

I går sørget BBCs dokuserie Panorama for at denne organisasjonen fikk et sjeldent grundig kritisk blikk. Dessverre var det andre ting i fotballverdenen som fikk oppmerksomhet i går, nemlig Barcelonas overkjøring av Real Madrid.

Tilfeldig? Neppe!

Les resten av Fikk FIFA flyttet El Classico?

Rikets tilstand III: FIFA

Det er en skam at verdens største idrett blir drevet av en gjennomkorrupt, lukket og udemokratisk organisasjon som FIFA.

Etter et økende press fra fotballedere, media og politikere har FIFA de siste årene gitt uttrykk for at de skal ta tak i problemene sine – dog uten å skifte ut noen ledere.

Jeg mener den siste tidens skandaler viser at de har en lang vei å gå. Jeg går i denne posten gjennom noen av problemene jeg mener de må ta tak i før de igjen kan vinne markedets tillit (som de jo er opptatt av, siden det er der pengene deres kommer fra):

Matchfixing:

I flere mesterskap er det mistanker om matchfixing, også i sommerens VM, og i boken the Fix viser Declan Hill også hvordan hele ligaer kan gå nedenom hvis dette får spre seg. Vi har sett det både i Tyskland og Italia, og jeg tror det er naivt å ikke tro at vi også kan ha det her i Norge – dog ikke i så stor skala. Dette er kanskje den delen FIFA og UEFA tar mest tak i, siden de ser hvor viktige spilleselskapene er for reklameinntektene (7 av 20 premier league-klubber er sponset av et betting-selskap).

Den dagen vi tror kamper og ligaer kan bli avgjort ved kampfiksing tror jeg vi slutter å se på.

Korrupsjon

Mange av lederne i FIFA sitter der dessverre for å berike seg selv, til nød sin familie. FIFA har en lang historie i små og store korrupsjonsanklager. Fra Blatters medietildelinger og det tette samarbeidet med Adidas – til korrupsjon ved bygging av VM-anlegg, svartebørssalg av blant annet Jack Warner (som fortsatt er der!) og andre samt rigging og bestikkelser av avstemninger.

Siden Blatter åpenbart har en del å skjule selv er det lite som tyder på at vi får mer gjennomsiktighet her. Jeg syntes det er rart at ikke for eksempel NFF kan kreve innsyn, eventuelt UEFA. Nå er nok Platini en Blattervenn, men han har vist visse tegn til å være bedre enn ham, og bør kunne følge opp at i det minste de som er villig til å selge stemmen sin til høystbydene blir kastet ut. Blatters uttalelser at han ikke likte pressens metoder og at de brukte tre dager før de ble enige om at de skulle kastes ut tyder ikke på noen bedring her.

Dagbladet rullet i sommer opp svartebørshandel i forbindelse med sommerens VM. Dette bør også få følger, hvertfall for Jack Warner, men så lenge han kontrollerer mange stemmer ved neste korsvei får han nok dessverre bli – slik at Blatter kan bli gjenvalgt enda en gang. Det er synd for fotballen.

Doping

I IOC og sykkelforbundet er de blitt nødt til å ta tak i doping, siden vi (markedet) ikke lenger gidder å se på når alle er dopet. Det er utrolig mye doping i de fleste idretter, utenom idretten med mest penger og størst utbredelse fotball. Det har jeg vondt for å tro. Utholdenhet, spenst, styrke og fart blir viktigere å viktigere i dagens fotball. I tillegg er det mye å tjene på å bli solgt en gang eller to for en god overgangssum. Det er i tillegg lite kontroller. Det høres ut som det er en risiko mange er villige til å ta for å komme seg ut av fattigdom. Hvis man i tillegg ser på hvor mange unge og fattige fotballspillere som blir hjulpet frem av snille “agenter”, tror jeg ikke et sekund ikke noen av disse som smugler unggutter over til Europa ikke også sørger for å gi dem en liten “edge” på konkurrentene. Det er få som har noe å tape på doping i fotballen – agenter, klubber og spillere har alt å vinne på å skjule det. Det tror jeg de gjør også.

Det har de siste årene vært relativt mange tilfeller av at spillere faller om med hjerteproblemer på banen. De gjorde da ikke det tidligere? Eller ble det rett og slett ikke rapportert om hvis 23-åringer falt om på banen og døde? Kanskje er det tilfeldig, og kanskje er dagens fotball mer slitsom enn tidligere – men jeg er redd disse tilfellene også kan være et tegn på dopingbruk, uten at jeg kan underbygge dette med noe forskning. Her må FIFA og UEFA også ta tak, slik at fotballen blir et sunt sted å sende barna, og vi ikke får tilstander man ser fra amerikansk fotball og baseball hvor “alle” i en periode var dopet.

Ledelse, gjennomsiktighet og demokrati

Det bør innføres en helt annen åpenhet om hvordan FIFA bruker penger, og hvor inntektene kommer fra. At det er så lukket, og det i tillegg er et demokratisk underskudd i organisasjonen, gjør det svært sårbart for annen påvirkning. I tillegg virker det ofte som organisasjonen er ledet av folk som er mer opptatt av makt enn fotballens beste, og det lider fotballen under. Jeg tror dessverre ikke vi vil se en endring her før dagens ledelse er gått av – og erstattet med en bedre (det er ingen selvfølge).

Rikets tilstand II: Europeisk klubbøkonomi

Europeiske klubber sliter med økonomien, og har lenge brukt penger de ikke har. UEFA kommer med økonomisk fair play-regler, og det kan bety en viss kontroll hvis de tør å sette reglene ut i live. Hvis alle beslutninger likevel blir opphevet kort tid etter, som Chelseas “transfer ban”, får regelverket liten betydning.

Jeg gjør opp status per i dag på europeisk klubbøkonomi, i en serie med oppsummeringsposter om hvor jeg mener vi står for tiden (hva som opptar meg).

Internasjonal fotballøkonomi

Det står ikke noe særlig til i internasjonal fotballøkonomi. Serie A blir kjedeligere og kjedeligere, riktignok litt jevnere, men sliter med manglende oppslutning og lite penger. I Spania har Valencia lenge hatt problemer, og plutselig i sommer kom meldingen om at Barcelona ikke kunne betale ut lønn. Alt er ikke nødvendigvis helt på stell selv i storklubben ?? men både de og Real sitter på relativt greit med verdier hvis det skulle gå galt. Den spanske ligaen er like spennende som i Skotland, med to lag langt foran de andre, og så er det litt spennende om Ronaldo eller Messi blir toppscorer.

I England blir klubber jevnlig satt under administrasjon (Luton i 2009, Pompey og Palace i 2010), men enda oftere ser vi klubber skifte hender, gjerne fra en businessmann til en annen. Mange har jo i sitt stille sinn håpet amerikanerne ikke bare ville kjøre Liverpool i grøften, men også tatt med seg Manchester United. Liverpool er nede for telling, men har fått inn nye eiere som kan holde dem på øvre halvdel. For ManU sin del ser det ut til at rekordomsetning redder dagen også i år. Mens ManU taper fortsatt penger, ca 80 millioner pund før skatt, og gjelden stiger litt. Det er fortsatt en liten sjanse for at de går på en Leeds. De skal nå ha blitt kvitt de verste lånene (de med 16,25% renter), men det er usikkert hvor disse pengene ble hentet fra.

Samtidig bruker lillebror City penger som aldri før. I teorien vil de ikke kunne spille Champions League fordi de har lønnskostnader som overstiger omsetningen(!), men det spørs vel om de ikke finner en vei rundt det (som Chelsea gjorde da Abramovich gjorde om gjelden til egenkapital, i et selskap han allerede eide 100% av…). City tapte utrolige 121 millioner pund i fjor, men man skal jo ikke si de ikke fikk mye moro for de pengene. Gareth ?lyntoget? Barry for eksempel.

Ellers førte kyllingmannens kjøp av Blackburn til at 50% av Premier League-klubbene nå er på utenlandske hender (iflg Wyn Grant). Ingen tegn på at klubbene i England vil drive fornuftig på en stund, så lenge det finnes sjeiker, oligarker, småkriminelle eller andre som vil pynte seg med en fotballklubb – men forhåpentligvis vil økonomisk doping slik vi har sett det i City ikke være mulig i fremtiden (hvis man vil delta i Europacupen, og det vil man jo?).

Bortsett fra den hodeløse pengebruken i City har det ikke vært de helt store signeringene i Premier League i det siste, og det ser også ut som dybden i stallen til lag som Chelsea og Arsenal gjør serien jevnere enn på lenge – men ikke så dårlig at Tottenham kan vinne som noen påstår.