Få nye bloggposter på mail!

Legg inn epostadresse for å få nye poster på mail

Slik blir Norge nummer 2 i gruppen. Alt håp ikke ute!

På tross av en begredelig start på kvalifiseringen kan vi fortsatt bli nummer to i gruppen. Nå må det nevnes at vi veldig fort kan bli dårligste toer, og derfor likevel ikke kvalifisere oss, men målsetningen om å bli nummer to kan vi fortsatt nå.

Noen forutsetninger først: San Marino taper alle kampene sine. Tyskland vinner alle sine. Dette står altså mellom Norge, Azerbadjan, Nord-Irland og Tsjekkia.

Hvis vi deretter forutsetter at Norge klarer uavgjort i sine bortekamper mot Nord-Irland og Tsjekkia, og at alle andre innbyrdes kamper ender med hjemmeseier (også våre egne på “Fort Ullevål”). Da ender vi med følgende situasjon:

  1. Tyskland – 24 poeng (+ 6 mot San Marino)
  2. Norge – 11 poeng (+ 6 mot San Marino)
  3. Azerbadjan – 10 poeng (+ 6 mot San Marino)
  4. Nord-Irland – 8 poeng (+ 6 mot San Marino)
  5. Tsjekkia – 3 poeng (+ 6 mot San Marino)

Taper vi mot Tsjekkia borte må vi vinne mot Nord-Irland borte. Vi må uansett vinne alle de resterende hjemmekampene. Hvis Azerbadjan vinner mot Nord-Irland på bortebane må de helst tape mot Nord-Irland eller Tsjekkia hjemme.

Vi må uansett begynne å vinne fotballkamper igjen, og da trengs det entusiasme – både hos publikum og spillere. Av en eller annen grunn virker spillerne å ha havnet i klinsj med medier og publikum, samtidig som de langt på vei forsvarer Høgmo. Jeg mener det i stor grad må tilskrives laguttak og taktikk at spillerne ikke kommer bedre til sin rett enn de gjør. Markus Henriksen er mye bedre på klubblaget enn på landslaget, det samme gjelder mange av de andre spillerne.

Vi slår innlegg uten at det er nok folk i boks (med Diomande og Sørloth på benken), og prøver ellers å finspille oss gjennom som om man hadde Martin Ødegård på laget. Vi bruker ikke styrkene til folk, for eksempel Diomandes luftsstyrke. Han ble brukt med suksess to-tre ganger i starten av kampen mot Tyskland, hvor han knuste backen sin på hodet, men så sluttet man å gjøre det! I Ungarnkampene ble laget satt opp på en måte man ikke har trent på. Det er jo helt uforståelig! All treningsfilosofi, også Høgmos, baserer seg på at man må trene på det man skal være god på i kamp. Spillerne gis dårlige muligheter til å lykkes – og det må da være Høgmos ansvar? At spillerne legger skylden på seg selv tyder på at Høgmo har lykkes i å ansvarliggjøre dem. Det er jo bra, men det fratar ikke sjefen ansvaret. Både etter Ungarnkampene, og de siste kvalik-kampene har enkeltspillere vært i media og satt spørsmålstegn til laguttak og taktikk. Høgmo sier det er en bra gjeng, og at de er engasjert, men hvorfor er det ikke rom for å ta opp disse tingene internt (helst FØR matchen)?

Høgmo spiller ikke kampene, men det skjer på hans vakt.

Det er fortsatt mulig å nå målsetningen om å bli nummer 2, men det må skje en endring. Om Høgmo får fortsette bør noen i det miste fortelle ham at det ikke er så mye rom for å prøve og feile lenger. Hvem denne noen er vet jeg ikke. Han har jo sagt han ikke hører på disse 1000-vis(!) av norske aviser og fotballblogger som mener noe om jobben han gjør (da han ble konfrontert med at VG, Dagbladet og Aftenposten mente han burde gå av), men at han syntes det er fint med engasjement. Der har du hersketeknikken sin! Minner jo også om omtalen av spillerne som var misfornøyd. Flott de er engasjert!

Dette blir vel da tilbakemelding nummer 1001 Høgmo ikke lytter til.

NFF velger Ceferin. Arven etter Siem videreføres.

I går ble det klart at NFF velger å støtte den relativt ukjente Sloveneren Aleksander Ceferin som ny leder av UEFA. Det ble også klart at NFF fortsatt har det moralske kompasset Kjetil Siem glemte igjen da han sluttet. Josimars avsløring om at det var andre ting enn kandidatenes egnethet som ble vektlagt da de nordiske landenes fotballforbund, som de første landene, gikk ut og støttet Ceferin setter dagens bekreftelse i et grellt lys.

NFFs støtte kommer samtidig som det blir kjent at NFFs Påtalemyndighet vil granske Siems uttalelse om at han lobbet for Ceferin på oppdrag av daværende fotballpresident Hallén i 2 år. Hvis dette stemmer må man jo spørre seg om hvorfor i alle dager man har lobbet for en ukjent kandidat i denne tiden? For to år siden var Halléns ambisjoner å bli med Platinis UEFA-styre, og Blatter fortsatt FIFA-president. Platini var relativt populær UEFA-president og Blatter-kompis. Ingenting som tydet på at fotballpresidenten i Slovenia var mannen som skulle få makt. Siem er kanskje en “puppetmaster”, men er han så dyktig?

Påtalenemda kommer sannsynligvis ikke til å kunne konkludere med noe kun basert på Josimars artikkel, og det hele koker nok bort i NFFs manglende evne og vilje til å rydde opp i eget reir som vanlig. Når det er sagt er det flott Påtalenemda virker å fungere uavhengig av styret i NFF. Timingen av de to hendelsene er jo spesiell. Dog ikke så spesiell at NFF velger å kommentere det i sin egen pressemelding. Der er Ceferin valgt kun på bakgrunn av et intervju de har hatt med ham og motkandidaten van Praag. Kvinnefotball, breddefotball og UEFAs klubbturneringer ble vektlagt. Ingenting om EM i Norden, mulige plasser i hans styre, eller at NFF har lobbet for Ceferin i lang tid. Ingenting om FIFAs ulovlige og utidige påvirkning gjennom Siem, etter at han fikk jobb av FIFA-presidenten.

Jeg tror ikke de som styrer og steller i NFF er idioter. De skjønner at alle som gidder å lese pressemeldinger fra NFF også har fått med seg avsløringene den siste tiden. At de da velger å gå videre som om ingenting har skjedd må skrives på kontoen for dårlig selvinnsikt og/eller arroganse. At de tilsynelatende også viderefører praksisen fra tiden under Hallén og Siem tyder på at dette dessverre er blitt kulturen i NFF. Jeg hadde håpet Hallén/Siem-regimet ikke etterlot seg noe arv, men ser nå at det var naivt. Dette tyder på at de har skapene fulle på Ullevål, og dette blir neppe det siste skjelettet som ramler ut. Terje Svendsens må nok belage seg på at hans regjeringstid blir mye rydding og gammel moro, og at fokus blir på alt annet enn bredde- og damefotball, eller deltagelse i UEFAs klubbturneringer for den saks skyld.

Takk til Norsk Tipping for lang og tro tjeneste.

Vi har mye å takke Norsk Tipping for. Siden oppstarten i 1946 har vi fått tipping til folket, med det store gjennombruddet med tippekampen i 1969. Overskuddet har gått til kultur, idrett og andre gode formål, i tillegg til at arrangement og kommersielle tv-aktører har nytt godt av selskapets generøse reklamebudsjett. I tillegg har kommisjonærinntektene vært kjærkomne tilskudd for tippekiosker og butikker rundt i hele landet. Vel blåst!

Når norske idrettsutøvere eller lag ymter frempå om at tippemonopolet er er dårlig ide, eller inngår en samarbeid med en uregulert, utenlandsk aktør, får de gjerne høre at de er utakknemlige, og bør huske hvor de kom i fra. De har sannsynligvis trent eller spilt på anlegg delvis betalt av tippemidler. Det bør ikke diskvalifisere dem fra å mene at spillmarkedet kan reguleres annerledes. Verden har gått videre, og spillreguleringen må følge etter. I tillegg er det ikke vanskelig å tenke seg at disse midlene like gjerne kunne blitt bevilget over statsbudsjettet.

Norsk Tipping har ikke utviklet seg i takt med kundenes behov og ønsker. Utenlandske aktører har greid å kapre markedsandeler, delvis hjulpet av at de slipper å forholde seg til reguleringer eller konsesjonsvilkår. Internett, mobilapplikasjoner og tv-sendinger fra London har også gjort det vanskelig å oppretthold en Norsk Tippemur mot utlandet.

Norsk Tipping har hatt mulighet til å spille på følelser og nærhet, som med Grasrotandelen, men har i større grad valgt å trekke sverd mot alle som viser tegn på å motarbeide dem: NFF ble presset til å holde igjen penger Avaldnes skulle få for å forberede seg til Champions League, og Avaldsnes bakket til slutt av. Cathrine Larsåsen måtte avslutte sitt samarbeid med Betsson, og Zucca måtte avslutte sitt samarbeid med Unibet for å spille OL. Et av pressmidlene var at man ikke fikk tilgang til Olympiatoppens treningslokaler(!), og ikke får representere Norge. Norsk Tipping og beskyttere av enerettsmodellen presser NIF, NFF og Olympiatoppen til drastiske, og noen litt barnslige, tiltak. Alt for å kjempe en tapt kamp.

Idrettstinget vedtok i 2015 å beskytte enerettsmodellen, og Idrettspresidenten forsvarer monopolet når han kan. Mediene, som VG, Dagbladet og TV2 er nå kommisjonærer med inntekter fra Norsk Tipping. De har også inntekter fra reklamen. Det kan være vanskelig å se hvor en endring skal kunne komme fra. La oss likevel forsøke: Den nye fotballavtalen med et Discovery som reklamerer for alle seriøse og useriøse spillaktører blir den første testen. Norsk toppfotball går erfaringsmessig etter pengene, og dette vil nok vanne ut enigheten en del. Selv om klubbene eller spillere i Norge fortsatt må operere innenfor reglene. At mange av dem daglig spiller i drakter med spillreklame er vanskelig å regulere, på samme måte som Unibet kan tapetsere arenaer i norske idretter i utlandet. Håvard Nordtveit med Betway på brystet er OK, men JA Riise kan ikke spille på Ålesund samtidig som han jobber for Betson. Logisk?

Når reguleringen blir så utvannet og tilfeldig som restene av det norske spillmonopolet må vi se på andre modeller, og ikke tviholde på noe som ikke virker.

Jeg tipper (!) det ligger en plan for “Norsk tipping som europeisk aktør” i en skuff på Hamar. Jeg tror det er på tide å plukke frem denne, ruste seg for hardere konkurranse, og bygge opp de sterke sidene ved Norsk Tipping.

Året da Fantasy Football ble allemannseie

For mange av oss har Fantasy Football Manager vært et ekstra krydder til premier league-sesongen i flere  år, og gradvis har VG, TV2 og andre gravlagt sine alternative forsøk på å lage egen konkurranse, og alle er nå enige om at det er det offisielle spillet som gjelder.

Gjennom flere år har det offisielle spillet utviklet presisjon i prising og poenggiving, ofte med gode kjøp fra de mindre lagene, slik at alle kamper kan bli spennende for en ivrig FPL-spiller. Sammenlignet med f.eks TV2s tippeligaspill, hvor det blant annet gis poeng for å vinne kamper, gjør dette det mer attraktivt å kjøpe spillere fra de antatt dårlige lagene. Dette, sammen med en bedre tilgjengelighet og funksjonalitet på nettsiden og etterhvert mobilen, har gjort at det offisielle FPL-spillet har blitt mer eller mindre enerådende.

Ser vi på andre idrettet og markeder, som for eksempel NFL i USA, har fantasyspillet blitt nesten like stort som kampene på TV og i podcaster. Vi kan se tegn på det samme med FPL nå: I fjor begynte kommentatorene til TV2 å omtale fantasyspillere i kommenteringen, Heia Fotball brukte mye tid på FPL, og Wildcard FC-gutta gikk fra gutteromspodcast til Monster. I år har Dagbladet egen konkurranse og podcast og Wildcard FC-gutta har fått med NordicBet på sin liga. VG har hatt omtale av spillet, og nytt av året kjører TV2 nå kun denne konkurransen, og ikke sin egen variant.

Samtidig som spillet blir mer og mer populært vokser det også frem en skog av sider med velmente råd, algoritmer som kan gi deg det sannsynlige beste laget, og diskusjoner rundt det beste laget. Disse sidene gjetter også med stor grad av treffsikkerhet om en spiller vil stige eller synke i verdi. Et hjelpemiddel du må regne med de fleste av konkurrentene dine benytter, og verdt å følge med på. Jeg har forsøkt å liste opp de jeg har kommet over i margen til høyre. Et resultat av slike sider, forskjellige podcaster og “eksperter” er at mange av lagene ender opp med å ligne veldig på hverandre – men heldigvis med så mange valgmuligheter at det fortsatt er moro.

Ikke alle likte innføringen av all out attack, bench boost og triple captain i fjor, men det har unektelig tilført noen flere element som skiller de 3,5 millioner deltagerne fra hverandre. I tillegg er det element som ikke algoritmer og tipssider kan hjelpe med, noe som sannsynligvis også har vært noe av bakgrunnen for disse “chipsene”.

Du trenger ikke rettigheter til å vise kamper for å snakke om FPL. Samtidig er det en fin mulighet til å promotere spillselskap og annet hvor målgruppen er unge menn med fotballinteresse. Det er med andre ord ingen grunn til å tro at dette fenomenet kommer til å avta i styrke fremover. Det som blir spennende å se er om noen hos Discovery eller NFF plukker opp ballen og lager noe ordentlig for norsk fotball i tiden fremover.

PS: Jeg satser på en topp 10%-plassering også i år. Husk deadline på fredager klokken 19! Min midt-på-treet-start kan du se her.

 

Griezmann ble avgjørende i EM-konkurransen

Eivind L stakk av med seieren i EM-konkurransen og vant dermed iPad fra NordicBet. Det var bare noen få som hadde Griezmann som toppscorer, og leder frem til etter 1/8-delsfinalene Hilde Marie tapte på dette. Eivind L, Synnøve og Sommer-Kjell gjorde opp om seieren, og da ingen hadde Portugal som vinner endte det hele med en relativt klar seier til Eivind (hadde Frankrike som vinner, så et annet finaleresultat ville ikke endret resultatet).

Jeg har oppdatert Power-BI-dashboardene med jevne mellomrom, og har også lagt til litt forskjellig analyse underveis. Jeg opplever det som et ryddig verktøy, men ser man trenger en bedre måte å distribuere resultatene på, og i tillegg bør poengene kobles til en resultatkilde på nettet slik at de blir automatisk oppdatert. For de spesielt interesserte kan det nevnes at det per dags dato kreves pro-lisens fra de som skal konsumere rapportert generert med en pro-lisens. Dette kan vi nok forvente at Microsoft endrer på i fremtiden, da det hindrer bruk.

Teknisk gjorde jeg om alle svarene til linjer i en enkel tabell, og la til poeng etterhvert til de som hadde svart riktig. Jeg hadde ingen kalkulasjoner i tabellen, så den var helt flat, men jeg ser at jeg nok kunne brukt enkle kalkulasjoner uten å ødelegge for PowerBI. Jeg endte med å lagre og editere dokumentet lokalt og så laste opp ny versjon hver gang. I teorien skulle det vært mulig å benytte Excel Online-muligheten i PowerBI, men det fikk jeg ikke til å virke tilfredstillende.

Takk til alle som har deltatt. Det var nok flere (VG, spillselskap etc.) som hadde tilsvarende omfattende konkurranse i år enn tidligere år, så det er mulig man i fremtiden like gjerne kan benytte en av disse – selv om jeg syntes denne konkurransen har et av de bedre poengsystemene som premierer god tipping og beholder spenningen til langt ut i mesterskapet.

Et overraskende EM?

Vi har hatt en excelkonkurranse før EM hvor leserene kunne tippe EM – resultat, grupper og finalespill. Det begynner å dra seg til, både i konkurransen om en iPad levert av NordicBet, og i EM. Resultatene (til og med Spaniakampen) viser at det er relativt mye dårlig tipping og lite poeng, men veldig mange poeng igjen.

Hvis vi ser på hva flertallet trodde før mesterskapet var det svært liten tro på de Irske lagene, samt Ungarn. En overdrevet tro på England er vel litt typisk Norsk, men også Polen, Østerrike og Sveits har vi også veldig stor tro på – og ingen av dem har vel overbevist ennå.

Dashboardene oppdateres gjennom mesterskapet. Jeg har også tatt en titt på oddsen på de resterende kampene, sammenlignet med hva som ble satt før EM – og du får for eksempel 4,8 igjen pengene hvis Østerrike slår C. Ronaldo/Portugal. Før EM var oddsen 3,2. Selv om Polen ikke har overbevist har Ukraina skuffet mer, og du får 4,1 igjen hvis Ukraina slår Polen, mot 2,95 i mai. Samtidig har alle favorittodds blitt forbedret, noe som kanskje tyder på at det var litt jevnere enn man fryktet.

Heia EM. Italia, Spania og Frankrike har sett bra ut, og utover det kan alt skje.

Vinn iPad! Fotballblogg.nos EM-konkurranse!

UPDATE: Du kan følge utviklingen i antall poeng her: http://www.fotballblogg.no/folg-fotballbloggs-em-konkurranse/

Da er vi snart i gang! Om 2 uker sparkes et historisk stort EM igang. Som tidligere mesterskap har jeg laget et excelark og tatt frem Fotballbloggs Euro2016 konkurranse.

Vi har vært så heldige at vi har blitt lovet en iPad til vinneren i år! Premien leveres av NordicBet.

Last ned arket (ingen eksterne koblinger eller makroer), fyll ut alle resultatene og bonusspørsmålene, og send det inn til lars@fotballblogg.no. Hvis du fyller inn alle resultatene gir resten seg selv, men du kan korrigere manuelt. Endre ved å skrive nytt svar i de gule feltene.

Arket i seg selv måtte lages på nytt fra bunn i år pga en odde turnering med 24 lag og 16 (nesten alle) videre til 1/8-finaler. Ved poenglikhet teller innbyrdes før målforskjell og så fair-play-statistikk fra gruppespillet (det tar ikke modellen høyde for).

Poengberegningen har satt seg, med poeng basert på odds fra NordicBet (litt flere poeng enn hvis man hadde valgt Norsk Tipping), og mulighet for bankere. Målet er at kamper og “annet” skal telle ca 50/50 noe vi nådde ved sist VM. Resultatservice vil forhåpentligvis leveres gjennom Azure og PowerBI, men her gjenstår litt testing.

Noen tips: Oppsettet med 24 lag resulterer i et spesielt gunstig oppsett for vinner av gruppe A og D. De kan først møte en annen gruppevinner i semifinalene. Selv om mange vil være videre etter to kamper kan det fort bli spennende kamper i siste runde siden alle lagene fortsatt vil ha mulighet til å gå videre som en av fire 3-ere. Jeg har lagt inn hvem som kan møtes i finalespillet slik at dere kan analysere selv, men det er ikke noe tvil om at alt er lagt til rette for hjemmeseier. Frankrike kan bare ødelegge dette for seg selv, og det er vel derfor de har tatt med seg Evra på laget…

Muller er bookmaker-favoritt til toppscorertittelen, men har til gode å score i EM. Ronaldo jakter alltid rekorder og mangler 3 mål på å bli mestscorende i EM-historien. Polen har en fyr foran som gjerne scorer en haug mot svakere lag. Dette blir spennende!

Hvis du har lyst til å ha en intern konkurranse med venner, kolleger eller familie: Meld på lagene her også, og bli med i konkurransen om en iPad levert av NordicBet. Send meg en mail, så skal jeg se hva jeg kan få til på resultatsiden for din gruppe.

En kommentar til det Excel-tekniske: Det finnes sikkert mer elegante løsninger på problemet, men jeg håper dette fungerer. Både for dere i utfyllingen, og ikke minst når vi skal forsøke å finne ut hvem som har vunnet.

Heia EM!

 — update 31.05 kl 11:15: Endret på en feil i gruppe A (utregning av innbyrdes oppgjør feilet), og endret på teksten i et spørsmål der det sto VM i stedet for EM.

— update 06.06 kl 21:40: Endret på rangeringsløsningen når 3 lag har like mange poeng

Etter fotballbråket. Hvor står NFF?

Fotballtinget er over, og det har åpenbart seg et stort gap mellom administrasjonen på Ullevål og tinget som blir vanskelig å bygge bro over.

Det er først og fremst den illojale og betente e-posten fra NFF-direktør for strategi og utvikling Ronny Aasland som viser hvor vanskelig dette har vært de siste årene. Aasland, som i dette representerer den overbetalte administrasjonen på Ullevål, skjeller ut Bjarne Berntsen (gjenvalgt styremedlem NFF), Einar Schultz og Stig Ove Sandnes.

Mailen avdekker en del ting vi nok bare har fått via enkelte avis og magasinartikler tidligere: Tildelingen av rettighetene til cmore var i beste fall rotete, NFF-administrasjonen er i all hovedsak opptatt av inntekter og brand (derfor er mailen veldig merkelig) og det er verdt å også titte på pengebruken i Norsk Toppfotball (NTf). Morten Pedersens tilsynelatende informerte kommentar underbygger de to første punktene, men forklarer vel ikke hvorfor mailen er sendt. Aasland er sykemeldt, men slår et slag for Siem. Spørs vel om det er den type støtte Siem trenger.

Det er vanskelig å lese mailen fra Aasland som noe annet enn et oppsigelsesbrev, men vi får vel la mannen bli frisk først. Han har til en viss grad rett i at skadene etter Cmore-fadesen er leget, men andre måltall det er naturlig å måle NFF på, som om de kom til EM for herrer, hvordan de ligger an på FIFA-rankingen osv. betyr jo at man ikke har lykkes med satsningene. Når man i tillegg ser på pengebruken på nevnte landslag, de høye lønningene og mistankene om tilsvarende høye lunsjer begynner det å ligne et omdømmeproblem. Eller tillit som Aasland kaller det i mailen.

Aasland virker å mene at problemet her er at de nevnte tre herrene snakker med pressen: Det at de snakker med pressen skader tilliten. Ikke at NFF-administrasjonen bruker for mye penger og er overbetalt (gitt at man “betaler for kvalitet”). Siem gjør så godt han kan for å ødelegge tilliten til NFF-administrasjonen med sine nedlatende svar og skjuling av utlegg og reiseregninger. Sjelden har vi vel sett noen skyte seg i foten på denne måten. Nyhetsleder på sport i VG Leif Welhaven beskriver mailen bra i sin kommentar, og den manglende åpenheten i en annen svært kritisk kommentar (NFF savner nok å ha Truls Dæhli i VG).

Inntrykket som sitter igjen etter at støvet har lagt seg er at NFF-administrasjonen har økt inntektene, men at lite av dette har gått til bredden, kvinnefotballen eller talentutviklingen. De har økt utgiftene tilsvarende, og ikke hatt samme kostnadskontroll på Ullevål som man krever av klubbene. At de nå blir tvunget til å jobbe med folkelighet virker som et godt innspill fra tinget. Ny president Terje Svendsen kommer ganske godt ut av dette, med god hjelp av Ivar Koteng.

NFF, både organisasjon og administrasjon må gjenreise tilliten. Da må man søke åpenhet om pengebruk, nøkternhet og kostnadskontroll i klubber og i administrasjon, og ydmykhet i omtale av egne prestasjoner. Den sist går vel mest til 10-millionerstrioen Siem, Høgmo og Semb. Det virker lite sannsynlig at de vil greie det med det persongalleriet som finnes nå.

Josimar har ikke bevist noe?

Dagbladets kommentator Morten Pedersen tar i en kronikk i dagbladet Jim Solbakken i forsvar, og slakter Josimars siste nummer som i sin helhet er viet overgangssaken med Veigar Pall Gunnarson og Herman Stengel. Han hevder Josimar er på heksejakt.

De har ennå ikke klart å bevise noe som helst ut over det vi som følger med alltid har visst – at fotballindustrien er full av snarveier, bløffer og hvite løgner.

Han mener i tillegg saken aldri burde vært satt i gang (“…kamp som i utgangspunktet aldri burde vært terminfestet”). Er det noe Josimars gjennomgang viser er det at dette burde vært en klar hjemmeseier til aktoratet, og kanskje også at man burde vurdere omkamp. Dessverre undervurderte aktoratet motparten. De tiltalte stilte med toppet lag, og hadde for anledningen kjøpt inn det beste landet kan stille av advokater. Det ble rått parti når aktoratets spillere eller dommer Bay ikke hadde kompetanse på fotball eller opsjonsavtaler.

Når man leser magasinet er det en del tilbakepek på gamle saker, og en god del gjentagelser. Det virker også som skribentene syntes det er frustrerende å se fotballen bli ødelagt av aktører som Solbakken, uten at det får noen som helst konsekvenser. Man kan derfor være enige i at de har en agenda. De vil påvirke. Jeg syntes likevel de har noen poeng som er verdt å ta med seg – og jeg mener også de har bevist mer enn Morten Pedersen mener:

  • Jim Solbakken snakket ikke sant da han vitnet i rettsaken
  • Jim Solbakken informerte ikke Herman Stengel m/familie
  • Opsjonsavtalen hadde ingen verdi
  • Tidligere og i dette nummeret har Josimar vist at Solbakken gjentatte ganger har sittet på alle sider av bordet ved overganger. Også i overgangene VPG og Herman Stengel.
  • Håkonsen i VIF informerte ikke sportslig utvalg og kjørte sitt eget løp.
  • NFF (Hallén) holdt informasjon skjult for granskerne fra Lynx, fulgte ikke opp lovbrudd, og holdt tilbake informasjon rundt overganger da pressen etterspurte dette. I tillegg til å hemmeligholde BDO- og Lynx-rapportene.
  • Stabæk reddet lisensen med ulovlige transaksjoner mellom klubben og aksjeselskapet til de som satt i sportslig utvalg (som kjøpte rettigheten til spillerne)

I tillegg peker de i sin artikkel på generelt kameraderi, udugelighet, rolleblanding og inkompetanse. Forskjellen er vel at Morten Pedersen mener dette ikke er så farlig og ikke noe nytt, mens Josimar ønsker seg et prinsippfast NFF med ryggrad, og syntes umoral og manglende etikk burde påpekes. Helst burde jo dagspressen følge dette, men det er tydeligvis for mye forlangt. De drives av det som selger aviser, og da passer det kanskje dårlig hvis man boikottes av intervjuobjekt og kilder i fotballklubbene. Best å ikke tråkke dem på tærne!

VG fikk eksklusivt intervju med Jim Solbakken da den saken først kom opp, og hadde under overgangssaken eksklusive oppslag med Stabæks versjon. Det er klart slikt innhold selger aviser, og da er det jo ikke så farlig med kritiske spørsmål. Kanskje dette er Morten Pedersens måte å vise at de også kan være mikrofonstativ?

Etter å ha lest Josimars artikler de siste årene, inkludert siste bidrag, syntes jeg i motsetning til hr. Pedersen det står til laud. Josimar gjør en viktig jobb, og det er synd ingen i dagspressen virker å bry seg om fotballens skyggesider. Den ukulturen som preger norsk og internasjonal fotball kan til syvende og sist ødelegge sporten vi er glad i. Å skyve alt grumset under teppet gagner ingen på lang sikt, men kan virke fristende på kort sikt. Det begynner å bli fullt under teppet på Ullevål, og det må være lov å håpe Terje Svendsen vil starte sin karriere som NFF-president med en skikkelig vårrengjøring (gitt at han blir valgt). De eneste som kommer fra saken til Josimar med æren nogenlunde i behold er vel sportslig utvalg i VIF, VPG, familien Stengel og til en viss grad RBK. Resten, inkludert Martin Andresen, virker å ha blitt preget av en ukultur som har fått spre seg fritt i fotballnorge.

Kronikken til Morten Pedersen virker preget av en eller annen agenda. Men jeg vet ikke hvilken. Da er det tross alt bedre med Josimars bredside mot alt som er galt i norsk fotball, med Jim Solbakken og Halléns NFF i spissen.

Et ukontrollert spillmarked

Spillmonopolet i Norge begynner å bli en parodi på seg selv. Diskusjonen blir avsporet av diskusjoner om beløp og prosenter, og i mellomtiden går det digitale toget. Det er fordel de uregulerte spillerne, og uavhengig av beløp er det ingen tvil om at spillmarkedet digitaliseres raskt, og flytter inn på smarttelefonene til spillerne.

Rambøllrapporten (Kulturdep, 2015) opererer med et marked på 7 millarder, og kun 700 millioner til de utenlandske uregulerte selskapene (10%, inkl poker). Spillselskapenes egen rapport opererer med et marked på 10,8 milliard, hvor de utenlandske aktørene har 25%. Online er fordelingen 55% til de uregulerte aktørene.

Hvis man ser på reklamemarkedet står de lovlige Norske aktørene (Norsk Tipping og Rikstoto) for 23% av markedet i følge Medietilsynet. De forsøker nå å få britiske tv-myndigheter til å stoppe reklamesending fra kanelene som sendes fra London. Som Andreas Selliaas skriver i sin fine post på sporten.com vil dette ytterligere forsterkes når Eurosport Norge nå satser stort i Norge. Tv3, Viasat4, Max, Eurosport og de andre som sender fra utlandet har i følge Medietilsynet sendt reklame verdt 608 millioner i fjor for utenlandske spillselskap. Dette altså samtidig som omsetningen skal ha vært ca 700 millioner. Hvis vi kun legger reklametallene fra Medietilsynet og omsetningen fra spillselskapene selv til grunn kan vi estimere at spillselskap legger igjen rundt 5-10% av omsetningen sin i reklame. Tenk om de hadde lagt igjen dette hos idrettslag, hos arrangører av idrettsarrangement eller hos utøverne i stedet.

Dette blir mye tull med tall, siden de ulike aktørene bruker forskjellige tall til forskjellige formål. Idrettspresidenten, en varm tilhenger av enerettsmodellen (monopolet), kan brukes som eksempel. I en artikkel på sporten.com uttaler han:

– Enerettsmodellen er en fantastisk modell. For hver krone som omsettes får vi 64 øre tilbake. Jeg vil mye heller ha 64 øre per krone enn 15 øre per krone, som er løftet fra internasjonale bettingselskaper dersom de skulle få lisens i Norge

I følge Norsk Tippings årberettning for 2014 omsatte de spill for 26,9 milliarder. En god del går tilbake til tipperne, så overskuddet av spillingen (omsetning – premier) ble 6,7 milliarder. Dette ble til et driftsresultat på 4,1 milliard, hvor 3,5 milliarder ble fordelt etter tippenøkkelen. Slik jeg skjønner det får idretten i beste fall tilbake 15 øre for hver krone som omsettes, 13 øre hvis man kun regner med “tippenøkkelen”. Det er nok her han har hentet de 64 ørene fra, for av de 3,5 milliardene som går inn i tippenøkkelen får idretten 64%. En fantastisk modell! Fra hver krone du og jeg tipper for går altså 8,3 øre til idretten. Det er ikke mva på tjenesten spill, og gevinster skattlegges ikke.

Det finnes en underlig kobling mellom overskudd for Norsk Tipping og bygging av idrettsanlegg i Norge. Det virker rart at folkehelsetilbud til breddidrett skal være avhengig av at Nordmenn som ikke kan regne leverer inn lottokupongen hver uke. I tillegg vet man jo aldri hva dette overskuddet blir, så det er uforutsigbart, og klubbene må legge ut (les: låne) midlene de forventer å få fra tippemidlene. Summene må gjerne ligge rundt 4 milliarder som nå, men det bør legges inn i statsbudsjettet som alle andre poster.

En stor andel av tippingen i Norge er Lotto og andre spill basert på flaks. Jeg mener dette markedet må reguleres annerledes enn kunnskapsspill som oddsen, tipping og poker, men hovedpoenget er at markedet bør reguleres. Med dagens blinde tro på at Norsk Tipping vil kunne sette opp digitale murer, og hindre nordmenn i å tippe eller spille på lykkespill hos de utenlandske aktørene ved å gjøre det ulovlig, vil det uregulerte markedet øke. Det digitale og mobile markedet vil øke, og etterhver overta fullstendig, og en app kjenner ikke landegrenser.

Å ikke regulere markedet (bortsett fra NT) åpner opp for useriøse aktører. Ved å slippe noen aktører til vil disse måtte operere i henhold til de Norske lover og regler for å beholde konsesjon/lisens, og dette vil i stort grad presse ut useriøse aktører som opererer fra utlandet. På denne måten vil man kunne kreve rapportering på skatt og spillmønster (både med tanke på spillmanipulering og personer med spillproblemer). Det kan også være mulighet for å hente inn skatter og avgifter fra spillselskapene som opererer i Norge, men utenlandske selskap er erfaringsmessig flinke til kanalisere pengene dit det ikke er skatt, så her tror jeg det ikke er mye å hente.