You are here
Home > Fotballens farer > I den fotballøkonomiske bakgård

I den fotballøkonomiske bakgård

Norsk fotball er i sommer blitt tappet for et par av de beste spillerne, og hvis klubbene får det som de vil blir det helt sikkert noen flere før silly season er over. Samtidig som vi driter oss ut i kvalifisering til Europacupspill, byttes de beste spillerne mot noen never euro. I mange tilfeller får klubbene mindre utgifter, og kanskje en liten del av overgangssummen – men mye av salgssummen tilfaller investorene som har kjøpt spilleren. For eksempel sitter ikke LSK igjen med noe særlig etter salget av Riise, det er det LSK Invest (Per Berg, Tommy Sharif m.fl) som gjør.

Det er med andre ord ikke gitt at disse pengene vil bli brukt til å kjøpe inn nye kvalitetsspillere til ?råsen.

Selv om LSK har gjort en god jobb med Riise og vært med å gjøre ham til en bedre fotballspiller får de altså lite igjen for denne jobben. Den norske modellen hvor investorer eier fotballspillere er med andre ord svært kortsiktig, og virker som et negativt incentiv for klubbene i forhold til å gjøre dem klare for større oppgaver i bedre ligaer. Det beste for LSK (i dette eksempelet) ville vært om BH Riise var akkurat så god at han IKKE ble solgt – det tjener de jo uansett minimalt på. Dette kan ikke være bra hverken for klubben eller spilleren.

I forbindelse med Moldes salg av Mame Biram Diouf er det blitt fremstilt som dette er måten vi skal få penger inn i klubbene på (blant annet av Truls Dæhli, som syntes dette er kjempebra arbeid). Det kan se ut som MFK sitter igjen med mesteparten av pengene (finnes det noe register noe sted som gir en oversikt over hvem som eier en spiller?). Det er og klart at Jon Thorsteinson også i dette tilfelle har hatt en finger med i spillet. Arkitekten som ble gjort kjent gjennom Mikelboken til Johannesen og Backe Madsen er ikke agent, men talentspeider. Nå tilknyttet Solbakkens Solutions, og hentet inn Diouf til Norge da han var 17 og puttet ham på en folkehøyskole i påvente av at han skulle bli gammel nok til å spille. I tillegg uttalte Thorsteinson at de hadde fått Diouf til å spille skadet for å ikke vekke andres interesse. Det var nok det beste for spilleren han tenkte på? Dette er altså dette Norges største avis mener er en flott fremgangsmåte.

Er dette virkelig slik vi skal redde norsk fotball?

Det er nå klart at NFF vil granske Solutions FIFA-agent Jim Solbakken siden han representerte Molde, men utvilsomt har bånd til Man U. Han hevder Diouf ikke har noen agent(!), men det er vel lite trolig når han i lang tid har vært det heteste salgsobjektet i Tippeligaen? TV2 presenterer ham som “Dioufs agent” 27 juli, i forbindelse med at (fifa?)agent Yosefa Fall vil ha penger i forbindelse med overgangen. Det sier Solutions talentspeider Thorsteinson han ikke skal ha, men at kanskje Malick Diop skal ha det? Hvordan Jim Solbakkens Solution fordeler midlene i slike overganger kan vi ikke kreve å få vite, men hvem som representerer hvem, og hvor mye av overgangssummen som forsvinner til agenter burde vi få vite.

Vi må ha gjennomsiktighet i det økonomiske, klubbene må sitte igjen med penger for arbeidet de legger ned i talentutviklingen (uavhengig av spillerens nasjonalitet) og vi bør også sørge for at overganger som et minimum er i henhold til FIFAs regelverk.

For å balansere bildet litt kan det vært greit å lese også en positiv sak om Moldes arbeid med Senegaleserne og om Reidar Vågnes (nå i Aafk). De har jobbet målrettet med dette, og fått det bra til. Det virker også som Molde også har rettighetene til de fleste av de importerte (dog ikke Thioune, som er eiet av to aksjemeglere og en bilselger).

Det er også verdt å nevne at lillebroren til MB Diouf har skrevet under for Molde nå – etter å ha vært her på turistvisum siden Mars. De vurderer også en Souhaib El Amari fra Marokko, som også kommer fra Thorsteinson/Solution.

Leave a Reply

Top