You are here
Home > Fotballens farer > Korrupsjon og VM i Sør-Afrika

Korrupsjon og VM i Sør-Afrika

Da Sør-Afrika ble tildelt VM åpnet det samtidig opp for store investeringer i nye stadionanlegg og annen infrastruktur. Nybygg som kan løfte standarden i byer og områder, løfte idretten i etterkant av VM og ikke minst skaper investeringer som dette arbeidsplasser og inntekter.

Det er naturligvis også en kostnadsside, hvor alle kostnadene ved giga-arrangementet VM tilfaller vertsnasjonen. Inntektssiden er mindre sikker, hvertfall for alle andre enn FIFA og FIFAs hoffleverandører. Dette er forutsetningene for et VM, uavhengig av hvor det arrangeres (f.eks korrupsjonsskandalen med far og sønn Wildmoser og Allianz arena i 2006). Når man legger til at Sør-Afrika har en korrupsjonskultur som gjennomsyrer samfunnet ligger bordet dekkes for korrupsjon, kameraderi og mange situasjoner hvor involverte parter havner i konflikt med seg selv.

Sør-Afrikansk politikk og samfunn preges fortsatt av apartheid-tiden. De som støttet ANC da, forventer nå å få noe tilbake fra makthaverne. Det er vanskelig for lederne å si nei til sine støttespillere gjennom mange tiår, og dette fører til korrupsjon. I tillegg er det som Dagbladet beskriver mye annet i Sør-Afrikansk politikk som ikke er så vanlig her hjemme.

FIFA har aldri vært spesielt åpne eller demogratiske. Så heller ikke denne gangen. Det beskives bra i “Player and Referee, conflicting interests and the 2010 FIFA World Cup” (Institutes for Security Studies, april 2010. Collette Schulz Herzenberg (red.)). Her ser man blant annet hvordan FIFA, men svært liten risiko, tjener milliarder på VM, og også hvordan de forfordeler sine venner gjennom mange år. FIFAs turarrangør Match Services fikk jobben uten anbud, og som videre skrur opp prisene og tilsynelatende har monopol på billetter og hotell under VM (også omtalt i Dagbladets gode serie om VMs bakside). Det samme har man sett på tv-rettigheter, reklamesalg og andre leverandører (les: Adidas). FIFA har også blandet seg i stadionbygging og andre prosjekt i Sør-Afrika, hvor det også er grunn til å sette spørsmålstegn ved fremgangsmåten.

Etter VM i Sør-Korea og Japan sto enkelte stadionanlegg igjen etter VM som “hvite elefanter”. De blir lite brukt, og kostet for mye å vedlikeholde kun for minnene om et arrangement – i Japan er det vakre Miyagi Stadion som står uten at noen spiller kamper der. Det lokale laget foretrekker mindre og mer sentrale Sendai Stadium. Cape Town’s Green Point kan fort havne i denne kategorien. I følge mange, blant annet den nevnte artikkelsamlingen, burde stadionen aldri vært bygget der den ligger – det blir fine tv-bilder, men den er langt fra fansen og var den dyreste løsningen. FIFA presset på for å den bygget der – hvis de kan få noen fine tv-bilder er de kanskje ikke så opptatt av etterbruk likevel?

Leave a Reply

Top