Fotballtinget er over, og det har åpenbart seg et stort gap mellom administrasjonen på Ullevål og tinget som blir vanskelig å bygge bro over.

Det er først og fremst den illojale og betente e-posten fra NFF-direktør for strategi og utvikling Ronny Aasland som viser hvor vanskelig dette har vært de siste årene. Aasland, som i dette representerer den overbetalte administrasjonen på Ullevål, skjeller ut Bjarne Berntsen (gjenvalgt styremedlem NFF), Einar Schultz og Stig Ove Sandnes.

Mailen avdekker en del ting vi nok bare har fått via enkelte avis og magasinartikler tidligere: Tildelingen av rettighetene til cmore var i beste fall rotete, NFF-administrasjonen er i all hovedsak opptatt av inntekter og brand (derfor er mailen veldig merkelig) og det er verdt å også titte på pengebruken i Norsk Toppfotball (NTf). Morten Pedersens tilsynelatende informerte kommentar underbygger de to første punktene, men forklarer vel ikke hvorfor mailen er sendt. Aasland er sykemeldt, men slår et slag for Siem. Spørs vel om det er den type støtte Siem trenger.

Det er vanskelig å lese mailen fra Aasland som noe annet enn et oppsigelsesbrev, men vi får vel la mannen bli frisk først. Han har til en viss grad rett i at skadene etter Cmore-fadesen er leget, men andre måltall det er naturlig å måle NFF på, som om de kom til EM for herrer, hvordan de ligger an på FIFA-rankingen osv. betyr jo at man ikke har lykkes med satsningene. Når man i tillegg ser på pengebruken på nevnte landslag, de høye lønningene og mistankene om tilsvarende høye lunsjer begynner det å ligne et omdømmeproblem. Eller tillit som Aasland kaller det i mailen.

Aasland virker å mene at problemet her er at de nevnte tre herrene snakker med pressen: Det at de snakker med pressen skader tilliten. Ikke at NFF-administrasjonen bruker for mye penger og er overbetalt (gitt at man «betaler for kvalitet»). Siem gjør så godt han kan for å ødelegge tilliten til NFF-administrasjonen med sine nedlatende svar og skjuling av utlegg og reiseregninger. Sjelden har vi vel sett noen skyte seg i foten på denne måten. Nyhetsleder på sport i VG Leif Welhaven beskriver mailen bra i sin kommentar, og den manglende åpenheten i en annen svært kritisk kommentar (NFF savner nok å ha Truls Dæhli i VG).

Inntrykket som sitter igjen etter at støvet har lagt seg er at NFF-administrasjonen har økt inntektene, men at lite av dette har gått til bredden, kvinnefotballen eller talentutviklingen. De har økt utgiftene tilsvarende, og ikke hatt samme kostnadskontroll på Ullevål som man krever av klubbene. At de nå blir tvunget til å jobbe med folkelighet virker som et godt innspill fra tinget. Ny president Terje Svendsen kommer ganske godt ut av dette, med god hjelp av Ivar Koteng.

NFF, både organisasjon og administrasjon må gjenreise tilliten. Da må man søke åpenhet om pengebruk, nøkternhet og kostnadskontroll i klubber og i administrasjon, og ydmykhet i omtale av egne prestasjoner. Den sist går vel mest til 10-millionerstrioen Siem, Høgmo og Semb. Det virker lite sannsynlig at de vil greie det med det persongalleriet som finnes nå.