Fra seedinggruppe 2 trakk vi VM-klare Danmark. Både Sverige og Romania ville nok vært enklere, men vi kjenner danskene godt og burde ha en sjanse på en god dag. De liker ikke spille mot vår primitive fjellape-stil, og det taler for noen poeng her også.

Kypros fra seedinggruppe 4 er et kupp - de skal vi slå, mens Island fra seedinggruppe 5 vet vi jo at ikke nødvendigvis blir lett match. Skulle heller hatt Lichtenstein, Moldova eller et av de andre lagene fra denne gruppen. At vi igjen får en gruppe med 5 lag syntes jeg er synd. Vi får 2 mindre kamper, og det er disse kampene vi skal bruke for å spille oss opp i seedinggruppe 2 igjen. Det siste er viktig - for om vi kanskje ikke kommer til EM 2012 vil vi hvertfall ønske å være med i VM 2014 i Brasil (sannsynligvis samme playoff-organisering) og i 2016 når EM utvides til 24 lag.

Norges ranking betyr også en del når play-off-kampene skal spilles (hvis vi blir nummer 2 i gruppen). UEFA har bekreftet at de beste lagene blir seedet i play-off-kampene , og ikke nok med det - de seedete lagene får også spille returmatchen på hjemmebane (hvilket er en fordel). Vi har tradisjon for å bruke treningskampene til å prøve ut nye spillere og “se bak resultatet”. Mitt ønske må være at vi tenker litt mer på rankingen i de ekstra treningskampene vi får når gruppene med 6 lag spiller sine ekstra to kamper - disse treningskampene teller også på FIFA-rankingen (særlig hvis vi taper for dårlig motstand).

Prosjekt VM 2014 og EM 2016 starter nå! Vi må gjerne til EM i 2012 også, men selv om vi ikke skulle greie det er det all grunn til å stå på for gode resultater i alle kamper.

Dette skulle også være VM der et afrikansk lag og forbund beviste at de kan arrangere store mesterskap. De skal opptre ryddig og fornuftig.

Etter det jeg har sett av kamper er det ingen umiddelbar grunn til å tro at det blir noe stort VM for Afrika i år heller, og etter hva vi har sett av det Afrikanske forbundet er det vel ikke sikkert det kommer til å bli et VM uten skandaler heller.

Årets mesterskap startet dramatisk med at Togos to landslagsbusser ble beskutt på vei til mesterskapet. 3 mennesker døde, flere ble skadet. Arrangørene uttalte først at det bare var snakk om en punktering(!). Uvisst om de trodde de kunne feie et slikt angrep under teppet, men det kom raskt frem at det var mer alvorlig. Togos lag reiste hjem for å delta i landesorgen. De ville følgelig ikke spille sin første kamp mot Ghana. Dette hadde arrangørene lite forståelse for, og sa at de ville bli disket fra mesterskapet hvis de ikke møtte til kamp. De ble også offisielt disket etter at de ikke møtte til Ghanakampen. Det Afrikanske forbundet(CAF) avviste ønsket om å komme tilbake for å spille kampene - noe som av mange ble sett på som relativt hjerteløst. Man skulle tro det var vanskelig å toppe dette, men denne uken slo de til igjen. CAF har utestengt Togo fra de to neste Afrikamesterskapene (og gitt dem en bot på 50000USD)! Er de fullstendig gått fra forstanden?

Dette er altså de vi skal stole på hvis/når det oppstår situasjoner i VM i sommer. Angrep på lagene burde være mulig å unngå, men at det blir ran, slossing, litt knivstikking og en hel del fyll vil vel ikke overraske noen. Det skal vel mye til at ikke en eller annen stryker med. Jeg ser for meg overskrifter som “CAF gir Frankrike 100 000 USD i bot for å bære sørgebånd for den franske supporteren som døde på vei til mesterskapet”, eller “Spiller utestengt for å hedre sin døde mor”.

Spillermessig har det også vært mye ymse i mesterskapet. Selv om Aalbu og Torbjørnson mente det har vært fantastisk fotball er det vel ikke noe tvil om at det er mye av det samme: Spillere som mister fullstendig hodet (Angola i 4-4 kampen mot Mali og Algerie i semifinalen hvor de fikk 3 røde og tapte 4-0 for å nevne noen). Høpløst forsvarsspill, klovnete keeperspill, uinspirerte stjernespillere og manglende organisering er andre ting som bekymrer. Egypt er i grunnen det eneste laget som har imponert - og de skal som kjent ikke til VM. Jeg heier på alle afrikanske lag i VM (kanskje med unntak av Algerie etter oppførslen i semien), men dette tror jeg ikke holder.

Siden jeg leser “the Fix” for tiden er det vel ikke til å skyve under en stol at en del av kampene i mesterskapet også bærer en del av beskrivelsene Declan Hill putter på matcher som er fikset - men det er mulig jeg ser spøkelser på høylys dag. La oss hvertfall håpe vi slipper matchfixingsskandaler og korrupte dommere i VM.

Det var ikke fritt for skandaler i 2006 heller, så det er vel ingen grunn til å være optimist: I 2006 så vi Botswanas Ismail Bhamjee bli hevet ut av FIFAs eksekutivkomité etter å ha solgt svartebørsbilletter, og Trinidad&Tobagos Jack Warner var involvert i en enda større sak, men slapp unna på grunn av… Nei, si det?

Det er alt som skal til, for da NFF så at det bar utfor med en god del av toppklubbene måtte de ta grep, og i september i 2009 bestemte de at hvis klubbene greide kravet om positiv egenkapital ved årsslutt skulle nå klubbene få en kontinuerlig lisens, som skulle følges opp med handlingsplaner hvis de ikke var innenfor regelverket. Dette fordi klubbene da ville kunne bryte reglene som de ville, så lenge de fulgte opp eventuelle handlingsplaner som måtte komme. I tillegg innførte NFF et annet system for avstraffing, som i realiteten medfører at de samme menneskene skal drive det veldig dårlig over veldig lenge før noen fratar dem lisensen - men vi vil kanskje se mer bøter og kanskje til og med poengstraff.

Mulige reaksjoner vil være irettesettelse, gebyr og poengtrekk. Reaksjonene vil bli skjerpet ved gjentatte brudd. Dersom et kriterium fremdeles ikke er oppfylt når handlingsplanen utløper, vil klubben kunne fratas lisensen.

Det er vel den vageste og minst konkrete “regelen” som noen gang er laget! Dette sikrer at de store klubbene sannsynligvis aldri blir fratatt noe som helst, for det jo som kjent er de som styrer. NFF viser igjen at de hele tiden henger etter resten av spillet i utviklingen, og derfor går med på forslag som fremmer klubbeiere med like stor risikovillighet som Peter Ridsdale, og som med stor sannsynlighet kommer til å havne i trøbbel igjen om et par år når man plutselig ikke kommer til kvarten i Champions League - eller kvalifiserer seg for samme turnering. Det er synd snart-fotballpresident Yngve Hallén ikke satt i stolen da dette ble bestemt. Hans utbrudd mot blant annet Starts økonomiske doping fra juni i fjor er fremdeles aktuelt. Han så da at klubber som Sogndal som forsøkte å ikke bruke mer penger enn de hadde rykket ned fordi de ble slått av lag som brukte penger de ikke hadde. Fair?

De siste meldingene tyder på at FKK ikke går konkurs - de skal “bare” få med seg alle kreditorene på akkord (vil motta 60% av utestående), enkelte må skyte inn egenkapital og sanere gjeld, men det ordner seg vel i Fredrikstad? Lisens skal de nå uansett få - NFF vil jo ikke sparke de som ligger nede. Samtidig melder bobestyreren etter Lyn AS’ konkurs at styret kan ha drevet på kreditors regning siden 2008, og at styret kan bli straffeforfulgt - men det er heldigvis ikke noe som går ut over lisensen. Slike sivile lover, er ikke de litt vel strenge da?

Jeg tipper vi også neste år kommer til å se solide underskudd blant årets tippeligalag. FFK hadde ikke budsjettert med sluttpakke til Tom Nordlie, ingen fikk solgt spillere for 40 millioner som planlagt, det var ikke fullsatt hele sesongen og “inntektssiden sviktet”. Hvis verden kobler seg på den smårare fotballøkonomien vil klubbene forhåpentligvis også merke at det er vanskeligere å få kreditt hos alt fra kjøpmannen på hjørnet til naboklubben. Hvem kan drive business hvis man risikerer å måtte ettergi gjelden på slutten av sesongen - eller som Sarpsborg som må vente på ca 400 000 kroner fra kvalifiseringskampene i november. Det er for øvrig samme klubb som ble trukket tre poeng i starten av sesongen av NFF på grunn av manglende økonomirapportering. Kanskje de kunne gå over til å straffe feil økonomirapportering og hodeløs økonomisk styring i stedet?

13:15 på en søndag formiddag er ikke et egnet tidspunkt for fotballfest. Hadde finalen blitt spilt på lørdag ville fotballfesten truffet adskillig bredere enn den gjør nå.

Jeg er over gjennomsnittlig fotballinteressert, men likevel fungerer Cupfinalen som oftest som formiddags-tidtrøyte i søndagsroen, ikke som midtpunktet i årets store fotballfest. Jeg tror ikke jeg er alene om å synes at fotball, spesielt når man ikke har personlige preferanser til utfallet, nytes best i selskap med andre. Derfor møter jeg ofte venner enten hjemme eller på pub når jeg skal se fotball. Cupfinalens avsparkstidspunkt gjør at en tilfeldig Premier League-runde er en større fest en Cupfinalen.

Det er mange hensyn som skal tas når tidspunktet skal bestemmes. Av hensyn til de tilreisende kan den ikke være på fredag, ei heller noe særlig senere på søndag. I tillegg må det legges tilrette for at også kvinnenes Cupfinale skal bli en fest. Det er ikke umulig å få til dette uten å putte herrefinalen i bakrustimen.

Hadde Cupfinalen blitt spilt for eksempel lørdag klokken seks, med kvinnefinale som oppvarming klokken to, er muligheten veldig mye større for at fotballens festdag hadde blitt feiret på den måten den fortjener, uten at man må ta hensyn til hverken gårsdagens festivitas eller morgensdagens bekymringer.

Med fotballgalla fredag kveld som i år vil Cupfinalehelgen bli et feststemt punktum for den norske fotballsesongen, i motsetningen til den ‘utfadingen’ jeg mener at en søndagsfinale er.

Norges fotballforbund er i ferd med å få mange nye koster, kanskje det gir rom for nye tanker også.

Tenk tanken: “La oss feire Cupfinale på lørdag”!

1. De overlever og får lisens, og kan spille i neste års adeccoliga (Kamma rykker ned).
2. De overlever, men får ikke lisens. De kan da spille i 2 divisjon, og Kamma kan rykke ned også neste år.
3. De rykker ned og må starte på nytt i nederste divisjon (hvis vi ser bort i fra muligheten for at de kan jukse seg til en plass litt høyere oppe ved å “inngå samarbeid” med en klubb litt høyere opp i systemet).

La oss se på muligheten for at de overlever. Min påstand er da at Lyn kan bli en av de best drevne klubbene (hvertfall for en stund) i norsk fotball.

For et drøyt år så det dårlig ut. Brynestad tok med seg Nigeriapengene ut som konsernbidrag og sikkerheten som lå i å ha en rik onkel som ville betale hvis det gikk dårlig forsvant.

Lyn omsatte for ca 40 mill 2006 (underskudd), 64 mill i 2007 (overskudd inkl Mikelsalg), hadde budsjett på rundt 75 mill i 2008 og videre et totalunderskudd på 72 millioner (uten spillerkjøp og salg) 2008-2010. Dette var dog krisen i juni 2008, og det har jo vært mange kriseplaner og kutt etter det. Sommeren 2008 kom det frem at Lyn hadde lønnsutgifter på 52,4 millioner, men bare 50,4 millioner i budsjettert omsetning - med andre ord 104% prosent av omsetningen i lønnsutgifter. Da blir det vanskelig å gå i null.

De har nå fått inn nye folk i styre og stell, kuttet mye kostnader, ikke minst på lønnssiden. I tillegg har de kanskje lært et og annet om å blåse opp inntektssiden i regnskap og budsjett (markedssjef Keith Woods vet jo litt om dette fra før, fra tiden sin i Sponsor Service) . I følge ryktene er nå utgiftssiden, som tidligere lå på rundt 70-80 millioner, nå være kuttet til nærmere 20 millioner. Hvis de overlever vil også gjeldssituasjonen være under kontroll, og adminstrasjonen vil være kuttet til et minimum. Man kan sikkert diskutere om en fotballeder skal tjene like mye som statsministeren, men man har hvertfall kuttet antallet til et minimum.

Om klubben overlever vil de med andre ord har relativt lave utgifter, liten administrasjon og en ung og spennende spillerstall. Så da er det bare å holde nigeriasvindlere, regnskapsoppblåsere og urealistiske optimister unna - og velge et styre som er i stand til å si nei, så slipper man kanskje å komme i tilsvarende situasjon på en stund.

Jeg håper Lyn overlever, og hvis de ikke går konkurs burde de sannsynligvis få lisens også?

Update:  NRK melder at Lyn har fått en avtale med Ullevål, og spiller kampene neste år på Bislett.

Vg følger opp NTB/NRK

db.no trykker NTB-saken

Generelt kan man si om doping at det forekommer mer i idrett der det er åpenbare fordeler ved den - friidrett, langrenn, sykling osv. I tillegg forekommer det oftere når det er store penger og/eller mesterskapsmedaljer på spill. Historien er full av juksere som er fantastiske til å prikke inn formtoppen til mesterskap.

Det er få idretter med like mye penger i spill som i fotball, og det er mye som står på spill både for spillere og klubber. Jeg vil derfor påstå at det er svært sannsynlig at det både på spiller og klubbnivå bedrives juks også i dag. FIFA har gikk for litt siden motvillig med på WADAs antidopingregelverk. Blatter syntes for eksempel meldeplikten er dum (burde ikke være så vanskelig for en fotballspiller/klubben å oppgi hvor spilleren er på et gitt tidspunkt hver dag?). Dette med to års utestengelse er heller ikke praktisert i noen særlig grad innen fotballen (enkelte unntak som Atletico Madrids Carlos Gurpegi som ble utestengt i 2 år for Nandrolon i 2006).

I det hele tatt har FIFA og de nasjonale forbundene gjort svært lite for å gjøre noe med doping i fotball. I Tyskland ble det for eksempel tatt 87 tester utenfor konkurranse i de 3 øverste divisjonene til sammen i 2007-sesongen. Lederen av spillerforeningen i England har nylig gått ut og kritisert at fotballspillere skal behandles som andre toppidrettsutøvere. Blant annet fordi “[...]football’s record is extremely good and there has been a virtual absence of any performance-enhancing drugs over decades”. Dette er en sannhet med modifikasjoner:

Organisert doping. I 1994 hadde ikke Juventus vunnet noe på lenge og ansatte Luciano Moggi som sjef. Resten er som kjent historie: Juve vant Serie A, Cupen og Europacupen de påfølgende årene. Moggi hadde gode kontakter i forbund og dommerstand, og på bakrommet regjerte legen Riccardo Agricola. Faste medisiner store deler av laget gikk på var Voltaren (smertestillende og betennelsesdempende), Semyr (anti-depressiva) og Neoton (hjertemedisin). I tillegg ble det antydet at flere spiller brukte EPO (Conte, Tacchinardi, Del Piero, Deschamps, Dimas, Montero, Pessotto og Torricelli). Legen ble i 2002 utestengt i 22 måneder - men ingen andre ble dømt, og klubben gikk fri, selv om den var utstyrt som et lite sykehus. Marseille under Bernard Tapie (mannen bak det fantastiske sitatet(min utheving) “De toute façon, dans le foot, le cyclisme ou n’importe quel autre sport, le dopage collectif est impossible”) var også et sted der det ble jukset over en lav sko.

Enkeltspilleres doping. For unge spillere som vil ha rask fremgang, eller spillere som ser fotballen som sin mulighet til rikdom og berømmelse kan doping være en risiko de er villige til å ta. 60% av spurte i en studie i engelsk proffesjonell fotball (Weddington et.al, 2004) mente det var lite trolig de ble testet de neste 12 månedene - altså fritt frem for å dope seg. Litt under halvparten kjente til andre spillere som brukte ikke-prestasjonsfremmende dop (for eksempel kokain). Det er alarmerende tall!

Mutu(2004. 7 måneder ute) og Bosnich(2002, 9 måneder på sidelinjen) ble da også tatt for kokain, og Paddy Kenny ble tatt etter
å tilsynelatende klønet med en hostesaft (9 måneder for efedrin). Få er altså blitt dømt for å fuske med vilje- men jeg tror ikke det er et bevis for at det ikke skjer. Det beste som har skjedd så langt er kanskje at Mutu ble dømt til å betale Chelsea overgangssummen han ble kjøpt for + renter (14 millioner pund!), så er i alle fall nedsiden ved å jukse blitt litt større.

De siste årene har de fleste lag en ung og lovende afrikaner på laget. Jeg og andre har tidligere beskrevet hvor trangt nåløyet for disse spillerne er, og hvor mye faenskap som er ute og går når agenter, liksomagenter og menneskehandlere leter etter den neste Essien eller Eto’o. Er det utenkelig at mer eller mindre desperate afrikanske unggutter vil ta i mot dopingpreparater for å løfte seg den siste lille biten som kan sikre overgang til en storklubb? Jeg har ikke funnet mye bakgrunnsstoff på dette, men en studie på over 1000 fotballspillere i Kamerun i 2003 (Ama et.al, 2003) peker på at kunnskapsnivået om ulovlige substanser er lavt, og at inntaket av annen dop, tobakk og alkohol er relativt høyt blant fotballspillere. Det konkluderes med at mer informasjon til spillerne er nødvendig.

Jeg er redd det vil dukke opp mange flere dopinsaker i fremtiden, både blant norske og utenlandske unggutter som vil opp og frem, men også blant noen av de beste i verden - i ligaer og klubber hvor du forventes å ta ut det siste ekstra, og hvor de små marginene teller. Det var her Moggi var flink: Han snur/snudde alltid de små marginene til sin fordel.

Noen kjente dopingsaker:

Det er med andre ord ikke gitt at disse pengene vil bli brukt til å kjøpe inn nye kvalitetsspillere til Åråsen.

Selv om LSK har gjort en god jobb med Riise og vært med å gjøre ham til en bedre fotballspiller får de altså lite igjen for denne jobben. Den norske modellen hvor investorer eier fotballspillere er med andre ord svært kortsiktig, og virker som et negativt incentiv for klubbene i forhold til å gjøre dem klare for større oppgaver i bedre ligaer. Det beste for LSK (i dette eksempelet) ville vært om BH Riise var akkurat så god at han IKKE ble solgt - det tjener de jo uansett minimalt på. Dette kan ikke være bra hverken for klubben eller spilleren.

I forbindelse med Moldes salg av Mame Biram Diouf er det blitt fremstilt som dette er måten vi skal få penger inn i klubbene på (blant annet av Truls Dæhli, som syntes dette er kjempebra arbeid). Det kan se ut som MFK sitter igjen med mesteparten av pengene (finnes det noe register noe sted som gir en oversikt over hvem som eier en spiller?). Det er og klart at Jon Thorsteinson også i dette tilfelle har hatt en finger med i spillet. Arkitekten som ble gjort kjent gjennom Mikelboken til Johannesen og Backe Madsen er ikke agent, men talentspeider. Nå tilknyttet Solbakkens Solutions, og hentet inn Diouf til Norge da han var 17 og puttet ham på en folkehøyskole i påvente av at han skulle bli gammel nok til å spille. I tillegg uttalte Thorsteinson at de hadde fått Diouf til å spille skadet for å ikke vekke andres interesse. Det var nok det beste for spilleren han tenkte på? Dette er altså dette Norges største avis mener er en flott fremgangsmåte.

Er dette virkelig slik vi skal redde norsk fotball?

Det er nå klart at NFF vil granske Solutions FIFA-agent Jim Solbakken siden han representerte Molde, men utvilsomt har bånd til Man U. Han hevder Diouf ikke har noen agent(!), men det er vel lite trolig når han i lang tid har vært det heteste salgsobjektet i Tippeligaen? TV2 presenterer ham som “Dioufs agent” 27 juli, i forbindelse med at (fifa?)agent Yosefa Fall vil ha penger i forbindelse med overgangen. Det sier Solutions talentspeider Thorsteinson han ikke skal ha, men at kanskje Malick Diop skal ha det? Hvordan Jim Solbakkens Solution fordeler midlene i slike overganger kan vi ikke kreve å få vite, men hvem som representerer hvem, og hvor mye av overgangssummen som forsvinner til agenter burde vi få vite.

Vi må ha gjennomsiktighet i det økonomiske, klubbene må sitte igjen med penger for arbeidet de legger ned i talentutviklingen (uavhengig av spillerens nasjonalitet) og vi bør også sørge for at overganger som et minimum er i henhold til FIFAs regelverk.

For å balansere bildet litt kan det vært greit å lese også en positiv sak om Moldes arbeid med Senegaleserne og om Reidar Vågnes (nå i Aafk). De har jobbet målrettet med dette, og fått det bra til. Det virker også som Molde også har rettighetene til de fleste av de importerte (dog ikke Thioune, som er eiet av to aksjemeglere og en bilselger).

Det er også verdt å nevne at lillebroren til MB Diouf har skrevet under for Molde nå - etter å ha vært her på turistvisum siden Mars. De vurderer også en Souhaib El Amari fra Marokko, som også kommer fra Thorsteinson/Solution.

Etter halvspilt betyr det med andre ord at tabellen ser lik ut, men at det blir veldig mye tettere i bunn. Bodø/Glimt har mest å tjene på at Lyn ryker, siden de er de eneste som ikke har tatt poeng mot Lyn i år.

Skulle klubben derimot gå konkurs stiller det seg helt annerledes. Da må nemlig klubben startes opp helt fra bunnen av. Det betyr i realiteten av de må starte på laveste nivå og spille seg oppover (man kan riktignok tenke seg at man “slår seg sammen” med en annen klubb litt lenger opp i systemet).

For økonomien til klubbene håndteres dette som et normalt konkursbo. Hvis kommunen eier deler av stadion vil denne sannsynligvis ikke inngå i boet. Hvis elitesatsingen drives gjennom som et ASA skjer ingenting med fotballforeningen/amatørene.

En litt snedig vri er at hvis en klubb går konkurs nullstilles alle resultatene til klubben. Vi får med andre ord en helt ny tabell! Det kan med andre ord være stor forskjell på om en klubb går konk før eller etter siste serierunde.

NFF har ikke noe tradisjon for å gi poengstraff for lisensrot. Det brukes vanligvis når man bruker ikke spilleberettigede spillere eller bryter arrangementreglementer flere ganger (f.eks VIFs bengalske lys som de snart må slutte med hvis det ikke skal bli poengtrekk). I England gis 10 poeng for å havne under administrasjon, og så kan man få ytterligere straff for annet rot, som bl.a. førte til at Luton startet sesongen med minus tredve(!) poeng (10p for agentrot + 20 for administrasjon over lengre tid). Leeds misset opprykk i fjor på grunn av minus 15 poeng. Jeg liker det Norske systemet bedre - men her har jo foreløpig konsekvensene for de Norske klubbene stort sett latt vente på seg. Hvis det ikke skjer noe i år, vil det jo aldri skje noe?

I to tidligere poster snakket litt om en referansetabell for Norges VM-kvallik, og her følger en oppdatering på hvordan det ligger an. Tabellen er basert på følgende scenario:

• Nederland vinner alle sine kamper, hjemme og borte.
• Skottland og Norge vinner alle sine kamper mot Island og Macedonia, og hjemmekampen mot hverandre.
• Island og Macedonia vinner hjemme i innbyrdes oppgjør, taper resten.

Dette ville ha gitt følgende slutttabell:

1. Nederland     8    8-0-0     24p
2. Norge           8     5-0-3     15p
3. Skottland      8     5-0-3     15p
4. Island           8     1-0-7       3p
5. Makedonia    8     1-0-7       3p

Den siste uken har Makedonia tatt 3 forventede poeng hjemme mot Island, Nederland har tatt 3 ventede poeng mot Norge. Vi har tapt 2 poeng i Makedonia, mens Makedonia har tjent ett. Nå har lagene spilt 5 til 7 kamper og relativt til referansetabellen har vi følgende stilling.

(lag, relativt til referansetabell, forventet slutt-poengsum)

1. Nederland    0      24p
2. Norge           -3   12p
3. Skottland      -5   10p
4. Makedonia    +4   7p
5. Island           +1   4p

Konklusjonen er altså at vi fremdeles ligger godt an til å komme på andre plass i gruppen. Grunnen til dette er at vi har gjort unna de forventet vanskeligste kampene - begge mot Nederland og borte mot Skottland. Vi må vinne resten (Skottland H, Island B, Makedonia H), og Skottland må ikke ta mer enn ett poeng hjemme mot Nederland. Makedonia har vært gode, men må vinne borte mot Skottland og Norge for å ha en sjanse.

Den store utfordringen ligger i å ikke være den dårligste toeren blant alle. Her er hvordan det ligger an nå:

Gruppe 1: Ungarn (7p 4k)     1.75 p/kamp (Danmark vinner, Malta på siste)

Gruppe 2: Sveits (7p 4k)       1.75 p/kamp (Hellas vinner, Moldova på siste)

Gruppe 3: Polen (7p 4k)        1.75 p/kamp (Slovakia vinner (!), San Marino på siste)

Gruppe 4: Tyskland (10p 4k)  2.5 p/kamp (Russland vinner, Lichtenstein på siste)

Gruppe 5: Bosnia (9p 5k)       1.8 p/kamp (Spania vinner, Armenia på siste)

Gruppe 6: Ukraina (11p 6k)    1.84 p/kamp (England vinner, Andorra på siste)

Gruppe 7: Frankrike (10p 5k) 2 p/kamp (Serbia vinner, Færøyene på siste)

Gruppe 8: Irland OG Bulgaria (7p 5k) 1.4 p/kamp (Italia vinner, Georgia på siste)

Norge (iflg. ref.tabell) 12p/8k 1.5 p/kamp

kilde: UEFA.com

Så det er altså nesten helt mørkt, men ikke helt.  Ser man på gruppe 8  har Irland og Bulgaria de samme 3 kampene igjen. De slår oss hvis en av dem slår Kypros borte og Montenegro hjemme. Det er vel ikke så usannsynlig.

Min prognose er derfor at vi kommer på 2.-plass, men at vi får den bitre plassen som dårligste toer.