De siste sesonger har vi dessverre sett mer og mer skuespill for å påvirke dommeren (Alavez, Abidal, Ronaldo m.fl.), men også ting som “gi ham kort”-bevegelsen, “alle samles rundt dommeren for å klage”-oppførselen, “fuck off”(Rooney) og andre forstyrrende aktiviteter som bare forsinker spillet. I tillegg har vi de klassiske gule kortene for å sparke bort ballen (van Persie), eller dra av seg trøyen. Gult kort blir fort rødt og ødelegger kampen for oss andre – gitt at det er morsomst å se en kamp med 11 mot 11. Noen dommere ser det også som sin oppgave å lage en bra fotballkamp, og ønsker en kamp med 22 spillere på banen så lenge som mulig. Dette gjør at gult ikke alltid blir gitt selv om forseelsen er der, kanskje særlig hvis hendelsen skjer tidlig i kampen.

Jeg mener det er på tide å innføre et tredje kort; et hvitt fair play-kort. Dette vil gi 5 minutter på sidelinjen, og gis for all oppførsel man vil ha en slutt på. Kortet kan gis til alle utespillere, og ved kort til trener eller keeper må de ta av en utespiller og gi ballen til det andre laget. Ved å gi dette for usportslig tøys vil man forhåpentlig vis bli kvitt uvanene, for eksempel med å ta med seg eller holde ballen etter at man har laget frispark. To kort = gult og tre er rødt. I håndball legger alle ballen rett ned når det er frispark – slik burde det også være i fotball. Likeledes burde man få en effektiv slutt på utskjelling av dommeren eller drøying av tid hvis dommeren har mulighet til å sende en spiller av banen for en kortere periode.

Jeg ser for meg mer effektivt spill, og et nytt taktisk element. Hvordan greier et lag seg med en mindre, og hvordan spilles overtall. Mot slutten av kamper ser jeg for meg situasjoner hvor lag som blir presset mister hodet og må avslutte med et par mann på sidelinjen, men først og fremst tror jeg vi vil se at fotballspillere også kan være relativt disiplinerte.

Vi på fotballbloggen og andre har foreslått dette tidligere også, men føler nå tiden er moden. Hver sesong kommer UEFA eller FIFA med retningslinjer for dommerne på hva som skal gi advarsel, men så lenge eneste sanksjonsmulighet er et gult kort blir det fort til at dommeren ikke kan være konsekvent – ettersom det fort kan medføre at man avslutter alle kamper 8 mot 8.

Jeg innser at enkelte spillere som alltid er i fjeset på dommeren fort vil få en del pauser fra spillet (Rooney, Puyol o.l.), men det tror jeg går seg til. De som ikke går av banen med en gang kan få utvidet straff, og må sitte i ti minutter. Jeg tror dette kan være et godt verktøy for dommeren for å få mest mulig effektiv spilletid i løpet av to ganger 45 – det er ingen som er interessert i å se på spansk syklubb rundt dommeren hver gang det er en avblåsning. Det ene laget ønsker at dommeren skal gi motspilleren gult, og det andre laget skal klage fordi han som ble felt helt sikkert overspilte (ref: ethvert el classico).

Alternative løsninger kan være et grønt trekantkort som i landhockey, hvor en spiller eller et helt lag kan få ett som en advarsel – og så får man 10 minutter i skammekroken neste gang man gjør noe som kvalifiserer til kort (f.eks. spille bort ballen).

Hvis man i tillegg til dette håndhever reglen om å spille bort ballen omtrent som i håndball, og det spillende laget kan starte med ballen fra der frisparket ble laget så snart man vil, blir det mye vanskeligere å dra ned tempoet i kampene. I dag mener jeg dette er vanskelig å slå ned på siden gult kort potensielt kan være svært avgjørende for en kamputvikling.

Andre regelendringer/innstramninger jeg gjerne skulle sett er passivt spill (gå mot hjørneflagget), maks 10 sekunder på innkast og kort for å falle teatralsk, men vi får ta en ting av gangen.

Intertoto-, UEFA-cup og Europa league er ikke lenger noe å trakte etter – og få personer ser gleden ved disse middelmådige midtukekampene. Selv ikke de deltagene klubbene eller deres supportere ser poenget ved disse kampene, annet enn å fylle opp torsdagens fotballtomrom. Champions League er en suksess og den hellige gral for en klubb med ambisjoner, og inneholder de fleste toppklubbene i Europa.

When saturdays come hadde en artikkel om temaet i sommer som er verdt å lese, men de kommer ikke opp med noe godt forslag til hvordan det kan gjøres bedre. Jeg skal derfor forsøke meg på et forslag jeg tror kan virke – både for toppklubbene, og de rett under som Spurs og L’pool.

Jeg ser for meg at Champions League blir to divisjoner, med en garantert plass i samme divisjon året etter så lenge laget kvalifiserer seg gjennom sitt forbund eller kvalifiseringsrunder.

De dårligste lagene i “CL1″ må spille for å unngå nedrykk, 4-8 lag rykker ned, og de 4-8 lagene i CL2 kvalifiserer seg til CL1. I tillegg blir det et finalespill som kårer en EuroVase-vinner av de beste i CL2 (litt som å vinne Adeccoligaen). Disse rykker i tillegg opp, og får spille med de beste året etter hvis de kvalifiserer seg.

Legg til en CL qualification cup for norske, finske og andre ikke-helt-gode-nok lag så tror jeg vi har en europeisk modell som kan virke. Jeg mener denne løsningen har flere fordeler:

– de beste lagene spiller CL hver sesong. Dette skaper forutsigbarhet og mange jevne og “klassiske” oppgjør (et forslitt uttrykk!). De som rykker ned får likevel spille Europa året etter, og spiller da for opprykk.
– opprykk og nedrykk er spennende, og en kamp mellom nedrykkskandidater kan bli like spennende som sluttspillet i CL.
– flere lag spiller flere kamper i Europa, hvilket vil jevne ut forskjellene midtukekampene skaper i de nasjonale ligaene (mindre hviletid)

Hvis man tenker seg at man har 32 lag i hver divisjon og beholder dagens struktur (kan tenke meg forandring her også, men det er greit som en start), er det 64 plasser å fordele. 6 plasser til England, Spania, Italia og Tyskland, 5 til Frankrike, 4 til Portugal og Russland, 2 til Skottland osv.

Et av poengene er at du beholder plassen din så lenge du kvalifiserer deg (dvs topp 6 i de store landene), og hvis du er nykommer tar du første ledige plass landet har. Så lenge Arsenal ikke rykker ned fra CL1 vil de altså fortsette der selv om de bare ble nr6 i PL. Aston Villa vil med ett års heldige topp 6-plassering få den siste av Englands plasser (gitt at de 5 andre topplagene var topp-6 også året før). I teorien kan kan hele Englands kvote være i CL1, og de vil da spille der. Dette vil forhåpentlig vis skape bedre kamper i gruppespillet, og mer spenning.

Dette vil sannsynlig vis være mer spiselig for mindre nasjoner enn andre mer radikale Super-Euro-League-forslag som ligner mer på hvordan f.eks NHL er bygget opp. Det vil skape flere kamper med spenning, flere kamper på våren, mer økonomisk forutsigbarhet – men ikke flere kamper mellom de beste lagene i Europa og en franchisemodell som vel en NHL’ish omlegging ville kunne gi (men da vil andre lag ikke ha mulighet til å ta steget inn i de godes rekker, og det er jo noe av sjarmen med Europeisk fotball.) Et RBK under Eggen ville med denne modellen kunne vært flere år på rad i det gode selskap uten å måtte kalkulerer inn risikoen for å ikke kvalifisere seg.

Første års oppsett burde bli gjort på grunnlag av resultater siste 3-5 år(UEFAs klubbranking?), begrenset av kvoter. Mindre nasjoner uten lag som er kvalifisert til CL1 eller CL2 må fremdeles gjennom kvalifiseringsspill, men dette vil være som nå – og de vil maks kunne kvalifisere seg til CL1 gjennom flere års godt spill. CL har uansett aldri blitt vunnet av en ordentlig cup-bombe – og da er det bedre at lag som Basel, RBK og Rubin Kazan kan garantere nye signeringer, tv-kanaler og sponsorer CL-spill neste år og dermed en bedre mulighet til å vokse.

Forutsigbarhet, gode kamper og spenning i Europeisk toppfotball er viktig. Jeg syntes ikke dagens løsning er den beste, så dette er mitt forslag.

Det er riktignok noen internasjonale datoer og litt cup inne i bildet her, men likevel mener jeg vi bør se muligheten i det fotballvakumet som oppstår for oss supportere og arrangere flere kamper i tidsrommet som kommer nå. I tillegg er det ingen tvil om at norske fotballbaner er bedre om sommeren enn om høsten og våren/vinteren. Vi har lenger sesong enn noen gang i år – men uten å fylle opp sommeren med eliteseriespill.

Det er argumenter mot forslaget også, for eksempel at det går lite folk på kamp i fellesferien, og at fotballspillere også trenger ferie. Dette er helt klart noe å ta med i vurderingen. Spillerne kan få ferie etter at europeisk fotball har begynt å rulle igjen, men det er klart man må se på tilskuertallet på stadion opp mot eventuelt økt interesse på tv og andre platformer. Du kan i dag få med deg fotballen på mange platformer, og fremveksten av disse mener jeg øker tilgjengeligheten til Eliteseriefotballen – men det er uten tvil en utfordring å dra folk inn i gymsalen på Fornebu hvis det er 23 grader i fjorden og kveldssol på Huk. Senere kampstart kan være et grep, med alt det har å si for bortesupportere og barnefamilier, men som jule-kjøret de har i Premier League viser har det også mye å si at man får etablert tradisjoner og markedsført tilbudet. Jeg kan komme på mange argumenter mot å arrangere tre runder i løpet av en av de kaldeste og travleste ukene i året også.

Et annet argument som blir fremhevet fra fotballforbundets side er at vi bør ha en lang sesong for å holde norske lag i Europa i kampform, samt at vi må starte sesongen for at de få Eliteseriespillerne på landslaget skal få kamptrening. Europa-argumentet kjøper jeg, men syntes spesielt kampene nå på våren får for hard konkurranse fra mer interessant fotball andre steder (og for første serierunde: Innspurten i verdenscupen på ski).

Til syvende og sist er det vel tv-avtalen som bestemmer dette også, men jeg mener det ikke nødvendigvis vil være en dårlig ide (selv om vi vet folk ser mindre på tv om sommeren). Norsk fotball vil være eneste fotballtilbud for supporterne. Av de andre kommersielle interessene for norsk fotball vil jeg tro hovedsponsor Norsk Tipping helt sikkert vil støtte forslaget, i og med at vi nå går inn i en periode med svært få kamper å spille på.

Stabæk fotball har for tiden tre spillere fra Elfenbenskysten på “prøvespill”. Dette har pågått i omtrent ett år, med kortere opphold i Elfenbenskysten. Spillerne har vært i Stabæk i lange perioder (2 måneder nå sist i følge facebooksidene deres), men samtidig blitt vist frem for blant annet Vitesse, Auxerre og Le Mans.

Spillerne det er snakk om har så langt jeg kan se ikke spilt for A-laget til Stabæk, men spiller og trener med junior elite-laget. Boli Franc ble toppscorer i Jet-cup på Hamar nylig, og scoret også i kampen mot Milan under den internasjonale turneringen der (Stabæk slo Milan 2-1!). Spillerne er “i stallen” til firmaet Sport Consultant (sic!), som ledes av Rune Roalsvik. Boli, Aka Luc og Dadjo representeres av advokat og FIFA-Agent Ole Petter Drevland. Firmaet ble startet i 2008 (I følge boken “den forsvunnede diamanten”)  av Kjetil Zachariassen for å importere spillere til Norge fra Elfenbenskysten. Zachariassen er leder for Afrika-kontoret i Elfenbenskysten og har blant annet vært trener for laget Stella Club d’Adjame. Nå leder han akademiet i Adjame. Fra Sport Consultants hjemmesider:

Sport Consultant AS is a Norwegian company, which owns a company in Ivory Coast, Abidjan named Sport Consultant Afrique SARL. Sport Consultant Afrique SARL owns an elite football-academy in Abidjan; Sport Consultant Football Academy. It also runs a 3rd division club in Abidjan; Williamsville Athletics Club (WAC). WAC will in short time be owned 100% by Sport Consultant Afrique SARL.

Det er svært praktisk å eie en klubb når man skal pushe afrikanske unggutter på norske klubber. Sånt blir det overgangssummer av. Hvis man kun driver akademi blir det dessverre bare utdanningskompensasjon, og der er det ikke like mye penger å hente. For eksempel ser vi at Strømmenspiller Francis Yabre kom (via Mjøndalen) fra klubben Yopougon, som er en av klubbene til akademiet til Zachariassen (står bl.a. navnet på klubben på bussen deres).

Hvilken interesse Stabæk har i spillerne er uklart, men det er jo mulig de har hoppet på tilbudet fra Sport Consultant: “European clubs will be offered development-deals with players under the age of 18 at a fixed price.” Eller at de på andre måter har kjøpt seg en del av noen unggutter fra Elfenbenskysten.

Akademiet og de 10(!) underakademiene samarbeider med Nordic Scouting med nevnte Drevland og Jack Karadas som agenter og fotballekspert på NRK og tidligere storspiller Halvard Thoresen som speider. Han skal i følge hjemmesidene være ansvarlig for utvelgelse til akademi, førstelag og Sport Consultant Football Academy U-17. Laget skulle i følge deres egne sider spille i Jet-turneringen, mens nettavisen opererte med laget Mimosa fra Elfenbenskysten som deltagere, men så vidt jeg kan se var det kun Diambars(Kara, Diouf og Ciss i Tromsø) som stilte med akademilag i årets Junior Elite-turnering (Jet).

Jeg ser at klubbene må se på mulighetene som ligger i afrikanske spillere, men da bør målsetningen være at de skal spille på førstelaget, og ikke ta plassen til lovende spillere på juniorlaget. I Stabæk regner jeg med at det er et par andre juniorer som gjerne skulle spilt på plassen til Boli, Luc og Dadjo. I tillegg regner jeg med at det ville vært enklere å få på plass gode relasjoner og spillemøster på juniorlaget hvis man har en stabil spillerstall – og ikke  til enhver tid tre prøvespillende afrikanere som klubben bestemmer at skal spille på laget. Det Stabæk driver med her er i mine øyne over streken. Det kan se ut som de spekulerer i prøvespillperioder, og henter spillere som ikke kvalifiserer for førstelaget. Da blir det i mine øyne kynisk utnyttelse og handel med mennesker, og det er det i mine øyne ikke en Eliteserieklubbs oppgave å drive med. Det er mulig Stabæk ikke er enestående, men det er uansett et eksempel på hvordan det drives.

Myten vil ha det til at det var AC Milans kjøp av Fernando Redondo som la grunnlaget for Milans totale omlegging av oppfølgingen av spillerne sine i 2002. Redondo ble kjøpt for 15 millioner Euro, og ble skadet rett etterpå under lett jogg på tredemølle(!). Han hadde bestått den medisinske testen, og da ble testen og personene bak skrotet sammen med Redondo (fikk 16 kamper på 4 år). Frem trakk Berlusconi sin personlige lege/kiropraktor, og del av Milansystemet siden -86, Belgieren Jean-Pierre Meerseman. Han fikk nærmest frie hender, og et stort budsjett, og dannet det som siden er kjent som MilanLab. Fra sesongen 2003 (juli 2002) styrte han hele oppfølgingen av den aldrende spillerstallen. Milan er etter det blitt kjent som laget hvor man helst skal ha passert 30 for å få innpass, men selv om snittalderen ligger godt over de andre lagene i Champions League har de ikke større stall, og mindre skader enn de andre lagene. Et klipp fra en artikkel på espnstar.com fra 2009 forklarer konseptet:

Situated in the Milanello training centre near Lake Como, The Lab is said to represent “the ideal combination of science, technology, IT, cybernetics and psychology”. Its scientists, doctors, nutritionists, trainers, chiropractors, computer programmers and psychologists use the latest technology to keep players injury-free and prolong their careers. The Lab’s director, Belgian Jean-Pierre Meerseman claims to have reduced non-contact injuries by more than 90 per cent and decreased the amount of medication players take by 92 per cent

90 prosent nedgang! Andre steder opererer med 2/3 og 70% nedgang i ikke-kontaktrelaterte skader, men uansett er det imponerende tall. Kiropraktorens holistiske, helhetlige tilnærming, og skepsis til medisinering, skaper ofte gnissninger med “skolemedisin”, og selv om for eksempel Rosenborgklinikken er blitt bygget opp som et solid oppfølgingsapparat sier ryktene at det fortsatt er skolemedisinen som regjerer. Olympiatoppen har tilsynelatende heller ikke omfavnet opplegget, selv om bildet nok ikke er helt svart-hvitt. Jeg skal ikke gå så mye inn på hva konfliktene går i, for de kan jeg ikke noe særlig om. Mitt poeng er at dette burde være verdt å se på for klubber som legger hundrevis av millioner på bordet, gjennomfører en svært kjapp helsesjekk for å rekke overgangsfristen, før de stapper katten ned i sekken og bærer den hjem (til Anfield).

Abramovich har helt sikkert bedrevet mye asset management i sin tid utenfor styrerommene på Stamford Bridge. Nå har han tatt konsekvensene av at sentrallinjen på laget hans begynner å ligne svært på Milan i 2002/2003, og begynt å se hvordan han kan få de aldrende Drogba, Terry, Lampard og Cech til å vare litt lenger. Sammen med ansettelsen av Ancelotti fikk han en person som kanskje kan vise seg enda viktigere på sikt: Meersemans kompanjong i Milan, Bruno Demichelis. Han skal utvide Chelseas allerede eksisterende medisinske apparat med målinger og metoder fra Milan; også “stillerom” og annet fjas som har vist seg effektivt i Milano. Den psykologiske delen spiller også en rolle i dette, og det trykker jo fort på noen skepsis-knapper hos de fleste av oss. I tillegg er det jo en kostbar operasjon å sette i stand en lab med ett behandlings- og oppholdsrom for hver spiller. Likefullt: Når en spiller kan være verdt 1/2 milliard og 1,6 millioner i uken er det kanskje verdt investeringen (litt som at hver hest har en stall, eller hver racerbil har en garasjeplass)?

Meerseman og Milan har vært svært åpne om hva de holder på med (bl.a. i australsk 442), så inspirerte kiropraktorer burde finnes både for store og små klubber. Blant annet har to stykker fra “God Rygg AS” i Trondheim vært nedover på studietur. David Beckham er stor fan av MilanLab og tror nå han kan holde på til 2014. Før en ny sesong i Tippeligaen har klubbene tynnere stall enn på lenge, og mange er avhengig av aldrende nøkkelspillere. Videre betalte NAV ut mer sykepenger til eliteklubbene i fjor enn året før – så da er det kanskje rom for å tenke nytt og tenke prehabilitering fremfor rehabilitering?

I går sørget BBCs dokuserie Panorama for at denne organisasjonen fikk et sjeldent grundig kritisk blikk. Dessverre var det andre ting i fotballverdenen som fikk oppmerksomhet i går, nemlig Barcelonas overkjøring av Real Madrid.

Tilfeldig? Neppe!

Det var en stor overaskelse, og vakte til dels stor oppstandelse da det 11. november- under 3 uker før kampen -  ble kunngjort at årets superhypede El Clasico skulle spilles på en mandag. Da var det allerede kjent at BBC planla å sende Andrew Jennings kritiske dokumentar på nettopp denne mandagen. Kan det tenkes at FIFA-representanter påvirket den beslutningen?

På torsdag skal det avgjøres hvem som skal arrangere VM i 2018 (og 2022). Et av søkerlandene er England, men mer interessant er det at også Spania søker VM sammen med lillebror Portugal. Det er allerede avslørt at tre FIFA-representanter har tilbudt seg å selge sin stemme til høystbydende, kan det da tenkes at noen var villige til å se den spanske VM-søknaden mer ekstra milde øyne dersom de hjalp til med å ta oppmerksomhet fra den kritiske dokumentaren?

Jennings dokumentar følger opp Dagbladets prisverdige svartebørs-avsløringer fra i sommer, og retter søkelyset på at mange i FIFA-systemet, deriblant sjefskurken Jack Warner, bruker alle midler på å berike seg selv og sin familie på fotballens bekostning.

Jeg er ikke i tvil om at Panorama-dokumentaren ville fått mer oppmerksomhet dersom El Classico var blitt spilt på lørdag, og jeg er heller ikke i tvil om at mange mektige FIFA-pamper ønsker så lite oppmerksomhet som mulig rundt dokumetaren. Med FIFAs ekstremt frynsete rykte og den underlig sene beslutningen om å flytte el classico er det veldig fristende å se en sammenheng mellom de to tingene.