fotballblogg.no

Med Bosman-dommen fra 1995 forandret EU overgangsreglene og reglene om maks antall utenlandske spillere UEFA hadde fulgt. Dette fikk som kjent store konsekvenser for måten overganger og kontrakter ble utformet. Den siste tiden har det vært en debatt om antall utlendinger. Her har blant annet Aabrekk og Semb ment talentarbeidet er for dårlig, og Kåfjord ment det er for mange utlendinger. EØS-avtalen gjør at vi ikke har mulighet til å sette tak på antall spillere fra EU. Videre sier EU-domstolen også at fotballrettighetene i Norge ikke kan ligge hos en aktør (slik den gjør i UK).

Det siste som har skjedd her er at BSkyB fra og med 2007-2008-sesongen  må dele rettighetene de har hatt eksklusivt med minst en annen aktør. Dette i følge EUs regler. Klubbene (de store) frykter dette vil føre til mindre penger, men det gjenstår å se.

Den andre store saken som er oppe for tiden er rettsaken mellom FIFA og Charleroi. Charleroi er støttet av G14, og ønsker erstatning for en spiller som kom tilbake skadet fra landslagssamling. Det er mulig de vil få problemer med å bevise at de mistet ligaplasseringer på skaden, men de ønsker uansett at FIFA tegner forsikring på spillerene når de er på landslagssamling. Videre ønsker G14  (18 lag) kompensasjon for lønnen spillerene får når de spiller med flagget på brystet, samt bestemmelsesrett over den internasjonale spilleplanen. Hvis man for eksempel setter dette sammen med G14s ønske om flere CL-kamper kan det fort hende vi ser en fotball i fremtiden med mindre landskamper og flere store klubbkamper.

EUs lovgivning gir fort store konsekvenser. Det er ingen tvil om at de mektige og pengesterke klubbene vet å utnytte dette til sin fordel. Da må også fotballens forsvarere (hvis disse finnes) på banen. Bosman kjempet i stor grad for seg selv og spillerenes rettigheten, og andre aktører tenker også i stor grad på sin egen kortsiktige gevinst. Det er en stor fare for at dette ikke vil gangne spillet på lang sikt.